Meronbloggen

Blogg-innlegg i sankingsprosjektet, og et par innlegg inspirert av tema
sanking og tradisjonell kunnskap. 

Sankingsprosjektet: Kunnskap om sanking av multer og egg i stedsnavn,
fortellinger og språk.
Et forskningsprosjekt ledet av Samiskhøgskole, med flere samarbeidspartnere. 

Tidsrom: 2019-2022
Finansiering: Norges forskningsråd 

Deltakere: 
Solveig Joks, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. Porsjektleder
Stine Rybråten, NINA
Harrieth Aira, Árran
Steinar Nilsen, Mearrasiida
Svanhild Andersen, Mearrasiida
Jorunn Jernsletten, Varanger samiske museum

Mer om prosjektet, se Mearrasiida 

Daglig leder ved Mearrasiida. Også båtbyggerlærling i båtprosjekt. Utdannet duojár med egen duodji-bedrift, der formidling gjennom kurs og foredrag om duodji er den del av arbeidet. Også utdannelse innen friluftsliv og idrett (bachelor).  

Foto: Nuet aquavit/Johannes Vang

Forskningsprosjektet FOODCOAST ledes av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Øvrige deltakere er Nordlandsforskning, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), UiT Norges arktiske universitet, Musene i Akershus (MiA) og Sveriges lantbruksuniversitet. Prosjektet startet i 2019 og avsluttes i 2023.

Mearrasiida deltar som lokal samarbidspartner i Porsanger.
Mer om FOODCOAST. 

Inger T. Pedersen er stipendiat ved NTNU i Trondheim. Hun forsker på kunnskapsoverføring mellom generasjoner, og har gjort feltarbeid med intervjuer i Porsanger.

Solveig Joks lea vuosttašamanueansa Sámi allaskuvllas. Son jođiha dutkanprošeavtta maid Norgga dutkanráđđi ruhtada. Prošeavtta namma lea Mo mearrasámi monnečoaggin- ja luomečoaggindoaibma boahtá oidnosii giela ja muitalusaid bokte. Mearrasiida lea okta daid ovttasbargoguimmiin. Earát leat: Árran Julevsáme Guovdásj mas luomečoaggin julevsámiguovllus lea dutkanfáddán ja NINA Naturbruk Lillehammer gii dutká fas luomečoaggima Várjjagis.

Mearrasiida ble etablert i 2002 i Indre Billefjord i Porsanger, med navnet Sjøsamisk kompetansesenter. Senteret som ble offisielt åpnet i 2003, har som formål å ivareta, styrke og formidle samisk språk og kultur i sjøsamiske områder.

Dorothee Schreiber er forsker pa TriArc prosjektet ved Senter for Samiske Studier, Universitetet i Tromsø. Hun bor i Canada, og jobber med urfolk, tradisjonell kunnskap og ressursforvaltning.

Peder J. Jenssen, opprinnelig fra Kjøllefjord. Har bodd i Bekkarfjord i Laksefjorden siden 1980-tallet, der han livnærer seg av jordbruk og fiske. 

Kjell M. Derås er fra Namdalseid. Gikk på naturfaglinja på Steinkjer gymnas og var deretter med i et to-årig prosjekt om Borgenfjorden. Siden utdanning innen sosialt arbeid, jordbruk og media/formidling. Har i en årrekke arbeidet med formidling av sørsamisk og annet historisk materiale, og bruk av bilder i formidlingen har vært sentralt. Har vært ansatt ved Nord universitet, med arbeidsoppgaver innen studentrekruttering og forskningsformidling.

Bernt Wilhelmsen, fisker fra Kistrand. Tidligere mangeårig kommune- og fylkestingspolitiker og formann for Smørfjord fiskarlag. Var i en periode leder for den samiske fiske- og fangstorganisasjonen Bivdi. 

Kristin Elisabeth Hansen fra Gåradak i Porsanger, medarbeider i prosjektet evakueringsminner ved Sjøsamisk kompetansesenter. Har omfattende innsikt i lokal kunnskap og lokalhistorie, og også kompetanse i samisk språk. 

Har vært fisker siden 15-års alderen, og fisker fortsatt. Har vært med på både havfske og kyst- og fjordfiske. Er fra Oksfjordhamn i Nordreisa, og bor fortsatt i hjemkommunen. Har vært vært aktiv i Nordreisa Fiskarlag i flere tiår.

Pensjonist, bosatt på Jonsnes i Indre Porsanger. Opprinnelig fra Olderfjord. Tidligere aktiv bruker av Porsangerfjorden, blant annet som husholdsfisker og kobbejeger. Har i flere sammenhenger deltatt som forteller ved Sjøsamisk kompetansesenter, og deltok som informant og forteller i et forskningsprosjekt om lokal økologisk kunnskap om Porsangerfjorden, og blant annet i filmen "det hadde vært godt med seimølja".

Tidligere ordfører og fisker i Kåfjord kommune. Har arbeidet med fiskeripolitiske spørsmål i en årrekke. Ledet et prosjekt i regi av Sametinget som arbeidet med en handlingsplan for gjennomføring av en samisk fiskerisone. Rapporten fra prosjektet ble lagt fra i 1995. ("Samiske fiskerier mot år 2000. Rapport fra prosjektet Handlingsplan for gjennomføring av samisk fiskerisone.") 

Utdannet lærer og spesialpedagog, har fem års praksis fra skoleverk og utdanning. Er skjønn- og faglitterær forfatter, men arbeider også som frilansjournalist for aviser og tidsskrift.

Steinar Nilsen, lingvist med hovedfag i samisk. Født og oppvokst ved Porsangerfjorden. Medarbeider i språkprosjekter ved Sjøsamisk kompetansesenter. Deltok i Fávllis-prosjektet ved Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. 

Opprinnelig fra Billefjord i Porsanger, nå bosatt i Bodø. Var med på fiske og fiskearbeid i hjembygda som ungdom. Interessen for fjorden har han behold, selv om han nå vanligvis fisker etter laks i elver.

Permakulturist i Kåfjord. Driver med fiske til eget bruk, dyrking og høsting. Jobber en del med overflatearkologi og prosjekter innen samisk historie og kultur. 

Har vært fisker mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Begynte som fisker i 1978, og har vært mer eller mindre kontinuerlig i yrket siden da. Har erfaring fra både trål/frysetrål, not, snurrevad og tradisjonelt kyst- og fjordfiske med passive redskaper på båt under 15 m. Fra Rognsund i Altafjorden, nå bosatt på Storekorsnes. 

Styreleder ved Sjøsamisk kompetansesenter 2013-2019, og etterhvert også medarbeider i ulike prosjekt og utviklingsarbeid ved senteret. Deltok i Fávllis-prosjekt og -nettverk der Mearrasiida (den gang med navnet Sjøsamisk kompetansesenter) var en av tre lokale samarbeidspartnerne. Faglige interesser: Tradisjonell/lokal kunnskap, stedsnavn, stedsutvikling, fiskerier og fiskeripolitikk, ressursforvaltning, sjøsamisk og annen lokalhistorie.

Post doktor ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet. Arbeider med prosjektet "Arktisk governance og urfolks innovasjon". Deltok i Fávllis-prosjekt og -nettverk der Sjøsamisk kompetansesenter var en av tre lokale samarbeidpartnerne, og er en av initiativtakerne til et nytt Fávllis-nettverk som etableres i løpet av høsten 2016. 

IT-ingeniør med erfaringsbakgrunn både fra software og hardware. Innen Microsoftverdenen har jeg fått med meg MCSE som er en forkortelse for Microsoft Certified Systems Engineer. Dette er en sertifisering som gir rett til å planlegge infrastrukturen til et ubegrenset antall datamaskiner over et globalt nettverk. MCSE er det høyeste nivået innen Microsoftsystemet. Master innen hele MS-officefamilien kommer i tillegg. Disse tingene er det praktisk å kunne når man skal bygge et nettsted som Meron. På den litt mykere siden har jeg både ledelse og psykologi i kofferten.

Likevel er det ikke Microsoftkunnskapene jeg bidrar med på dette nettstedet, men snarere tvert i mot Open Source, som er Microsofts hardeste konkurrent på flere områder. Med Open Source (åpen kildekode) har Sigvald og jeg bygget nettstedet meron.no som teknisk sett er temmelig omfattende.

Administrerer meron.no og skriver ikke blogginnlegg.