Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

De uskrevne fjordfiskereglene

Tegning: Håkon Bergmo

Mearrasiida har fått tillatelse til å publisere en artikkel fra Årbok for Nord-Troms 2023:: De uskrevne fjordfiskereglene av Øyvind Rundberg. Tegning: Håkon Bergmo.  De uskrevne fjordfiskeregleneAv Øyvind RundbergHvem eier landområdene og hvem eier sjøen? Opp gjennom tidene har det i våres områda vært nokså vanlig å ikke skille nøye på eiendomsretten og bruksrett. Man kan tenkte mer på hvem som brukte områdene enn hvem som hadde eiendomsskjøte. På folkeskolen gikk jeg på skole annenhver dag – mandag, onsdag, fredag – tirsdag, torsdag og lørdag hadde vi rik anledning på «fridagene» til å lære å bruke naturen, leke og gjøre matnyttig arbeid, gjerne sammen med farfar som var småbruker og hjemmefisker. HandmaktFra jeg var ti år gammel, fikk jeg - sammen med farfar – væ...

Les mer
  899 Treff

Da Herman mista garnlenka

Mearrasiida har fått tillatelse til å publisere en artikkel fra Årbok for Nord-Troms 2023: Da Herman mista garnlenka. Av Øyvind Rundberg. Foto©Jan R Olsen Da Herman mista garnlenkaAv Øyvind Rundberg Ved kuldeperiode og stille sjø kunne det danne seg skjellis på Kåfjorden i Lyngen. Dette var den store skrekken for mange fiskere i fjorden.Skjellis som blei drevet av sted av vind og strøm, fungerte som en nykvessa sag og kunne skjære opp båter av tre på noen få minutter. Isen kunne også skjære av ilen som ved hjelp av flytende dubbel viste hvor garnlenka var. Å trekke opp ilen med handmakt var den tyngste jobben under trekkinga, og en operasjon som gav styrke. Økonomien truet En vinter med skjellis blei ilen skåret av på lenka til min farfar, Herman. Det medførte trykket stemning på gården. Ø...

Les mer
  388 Treff

Samiske/norske fjordfiskere underkjent – motarbeidet i 25 år

Hovedpoenget for meg er: Hva har nevnte grupper igjen etter 25 år med tallrike utredninger? Mye ord og lite handling, på tvers av internasjonale konvensjoner og norske lover. Jeg tar utgangspunkt i rapporten "samiske fiskerier mot år 2000" og beskriver hvordan det har gått med disse forslagene. Jeg tar også utgangspunkt i dagens status, som er beskrevet av blant andre Nils Samuelsen og Trond-Einar Karlsen. (Se innleggene "Den blå åkeren?!" og "Status og utfordringer i fjordfiske" på denne bloggen). Tiltak 1: Fordeling av ressursene Når det gjelder fordeling av ressurser mellom kyst- og havflåten, er lite endret. Torskekvotene har blitt fordoblet siden 1994, men dette har gitt seg lite utslag for fjordfiskernes del. Denne ressursen har gått dramatisk tilbake i en rekke fjorder. Seien e...

Les mer
  3402 Treff

Status og utfordringer i fjordfiske

Status i dag og flere år bak i tid er at gytetorsken uteblir fra sine tradisjonelle gyteplasser inne på fjordene. Fra årtusenskiftet og frem til i dag er innsiget av torsk blitt stadig mindre. Sesongen som tidligere varte fra februar til mai er redusert til nesten ingen ting i dag. Utfordringa i næringa er å få gytetorsken til å søke tilbake til sine tradisjonelle gyteplasser igjen. Skjer ikke dette, er ”botn av sekken” borte. Når en ikke omsetter for minst 50 000 kr kommer det brev fra Fiskeridirektoratet med varsel om stryking fra fiskarmanntallet. Videre sier forskriftene at når en ikke lenger står oppført i fiskarmanntallet bortfaller ervervstillatelsen for båt (sletting av merkeregisteret). Da er du degradert til fritidsfisker og kan omsette 1200 kg sløyd torsk. For å kunne gjøre dett...

Les mer
  2988 Treff