Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Sanking og landskapsforståelse, hvordan snakker vi om det?

cloudberry-bush-produces-g89a38faa7_640

Steinar Nilsen, Mearrasiida  

Prøv å tenke over hvilken betydning bærplukking og annen sanking har i dagens samfunn. Jeg vil hevde at det ikke er en selvfølge at slike praksiser verdsettes og bevares som før. Det foregår mange former for utbygging eller utnytting av våre områder, og sanking kommer ofte tapende ut. Måten vi forstår og uttrykker ting språklig, kan ha betydning for verdsettingen. Forskjellige måter å snakke om verdier i landskapet på, kan komme av at man har forskjellige utgangspunkt. Ikke alle ord lar seg lett oversette fra et språk til et annet, for ord kan være knyttet til forskjellige måter å tenke på, og ordene må forstås i den sammenhengen de lever i.

Norsk forvaltningsspråk og kategorisering

I norsk forvaltningsspråk kan man se at det er brukt ord som fattigmyr og rikmyr, klassifisert ut fra veksttyper: I fattigmyr er det næringsnøysomme vekster, mens i rikmyr er det næringskrevende vekster. Folk tror kanskje at en verdifull bærrik myr ikke kan kalles fattigmyr, men fattigmyr er definert utfra naturvitenskapelig tankegang, og i den tradisjonen kan natur og kultur beskrives adskilt. Et slikt skille kan ha ulemper og fordeler. Det er i hvert fall klart at mennesket er avhengig av sitt miljø. Når man i dag snakker om myrer som verdifulle, kan en grunn være for eksempel det at de binder klimagasser.

Verdi kan også bety økonomisk verdi. I forvaltning kan visse områder regnes som verdifulle for næringslivet, men bærplukking kommer desverre ofte under kategorien friluftsaktivitet. Da kan bærplukking som verdi settes opp mot andre verdier, og lett komme tapende ut. Denne språkbruken passer ikke inn i den tradisjonelle samiske levemåten, der bærplukking blir sett på som en aktivitet blant mange andre som gir både inntekt, mat og opplevelse. Tradisjonelt har man ikke snakket om fritidsaktiviteter, men man kunne snakke om at en aktivitet var joavdelas (bortkastet eller unyttig). Bærplukking er i hvert fall ikke joavdelas.

Samiske ord og relasjoner i landskap

Tradisjonell samisk språkbruk er i utgangspunktet basert på at mennesker har meningsfulle relasjoner i landet, for eksempel: luomemeahcci. Det betyr området hvor folk plukker multebær (luomi). Det er ikke snakk om et område med faste grenser, men det er alle steder hvor du plukker bær. Ordet meahcci kan, særlig i sammensatte ord,  forstås som sted for aktivitet. Ordet er ikke lett å oversette, hvis man skal ha med alle relasjoner som inngår i ordet. I norske dialekter kan man finne uttrykk som bærmarka, som kan bygge på en lignende tankegang om sted for aktivitet som luomemeahcci.

Navn på steder som er meningsfulle for folk

Stedsnavn viser folks relasjoner til landskapet, fordi navnene definerer steder, og forteller hvilke steder som er meningsfulle for mennesker.  De  fungerer som en del av kunnskap (navnene representerer kunnskap knyttet til sted).  For eksempel kan stedsnavn fortelle om menneskelig aktivitet, f eks: Iŋggájeaggi 'Ingas myr' (En kvinne ved navn Inga har vært her, kanskje hun bruker å plukke multer her).

Relasjoner mellom sjø og land

Stedsnavn er en kilde til svært mangeartet informasjon, som vi ikke kan gå inn i dybden på her. Et særdeles merkelig navn på en myr er Morššajeaggi ,«hvalrossmyr», i Porsanger. Det er en palsmyr med palser som ligner hvalrosser. Betegnelsen palsmyr bygger på et opprinnelig nordsamisk ord balsa som betyr en tue eller haug med permafrost inni. 

Så vi ser at folk  kan sammenligne fenomener i sjølandskap og innlandet, og se relasjonene i hele sitt miljø. Et eksempel på observasjon har vi også når folk har erfart hvordan økologiske endringer i Porsangerfjorden får konsekvenser også på øyene og i innlandet.  De har lagt merke til at en nedgang i fugler ble innledet av en katastrofal nedgang i fisk i den indre delen av fjorden.

 HvalrossPalsmyr Porsanger

 

 

 

 

 

 



Fargerikt språk

Folk ser altså sammenhenger. De er også interesserte i det mer fargerike, og selvfølgelig er alle aspekter av menneskelivet vevd inn i landskapsforståelsen. De verdsetter følelser, smaker, farger osv.  Når man snakker om fargen på bær, kan man i samisk bruke et verb for det å være rød, nemlig ruoksát.

Luomi ruoksái : "multebæret  skinte med en rød farge".

Verb-språk

Verb handler om aktivitet, og verb er godt egnet til å snakke om det som lever, og det kan hjelpe folk til å være oppmerksomme på prosesser og relasjoner, og ikke bare se ting adskilt. En farge er for eksempel en prosess mer enn en ting.  Samisk har en rikdom av verb som uttrykker prosesser og relasjoner.  For eksempel betyr verbet láddat 'å modne' (subjekt: bær). Fra dette kan du få verbet láddadit (et såkalt kausativt verb) som betyr ‘vente på at det modnes (objekt: bær)'. Dette brukes om prosessen, når du har sett umodne bær, og du holder øye med når de vil modnes. Ordet láddadit uttrykker forholdet mennesker har til stedet der bærene er i en  modningsprosess. Modningen skjer av seg selv, men likevel har personen som har vært der og sett at der var umodne bær, etablert en relasjon til stedet, fordi vedkommende vil gå tilbake og plukke når bærene er modne.

Fra eggsanking kan vi ta et siste eksempel:  fra verbet guoddit som betyr 'legge egg' kan vi få et nytt verb guottihit (et såkallt kausativt verb) som ordrett kan bety ‘få til å legge egg’ (objekt:  visse sjøfugler). Men for å forstå dette ordet, må du ha kunnskap om hvordan dette gjøres på en effektiv og bærekraftig måte.  Det gjøres når du plukker egg fra et rede og lar ett egg bli igjen. Når ett er igjen, vil fuglen komme tilbake og legge mer. Da kan du komme tilbake til samme rede en annen dag og gjøre det samme. Du kan komme en del ganger også.

Om å tenke på sammenhenger

Verbet guottihit handler om et bærekraftig forhold mellom menneskelige aktiviteter og fuglenes naturlige liv. Og det refererer til svært detaljert kunnskap om hvordan man skal handle. Det fins antakelig ikke tilsvarende verb i norsk. Det er også knyttet til begrepet birgejupmi, som grunnleggende betyr det å klare seg, for eksempel å kunne ha eller få så mye som trengs for å videreføre tilværelsen. Birgejupmi inneholder tanken om bærekraft, at man også må ta hensyn til og vise omsorg for omgivelsene man inngår i. Man sier også at man ikke skal ta mer enn man trenger. Det er et av de samiske ordene som bygger på at man må tenke sammenhenger. Sanking er en del av birgejupmi, og kan ikke reduseres til å være bare en fritidssyssel. Sanking er nyttig og inngår i mange sammenhenger som utgjør tilværelsen som helhet på et sted.

Foto
Bilde av Morššajeaggi: Ingá Påve Idivuoma
Illustrasjonsbilder av multer og havalross er hentet fra pixabay.com

Om rikmyr og fattigmyr
Rikmyr og fattigmyr – for hvem? Blogg-innlegg av Svanhild Andersen

Om kausativt verb
Se for eksempel Wikipedia.

Sanking, forvaltning og verdier
Betydningen av multer: Før og nå
 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Vær den første som sender en kommentar
Allerede registrert? Logg inn her
Besøkende
mandag 28. november 2022

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
59 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
5 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
17 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Samisk språk
Samisk språk
6 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Andreas Jensen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
02. juni 2022
Innlegget er skrevet med oppriktig innlevelse og en facinerende fugle- og naturglede. Det føltes som...
Besøkende - Asfrid Karlsen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
30. april 2022
Tjelden fortjener vår hyllesten Hartvig har skrevet.

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)