Vi bygger hus!

E7dIS Ærfuglhus på Billásuolu våren 2021.

IMG 5269

Daglig leder på Mearrasiida, Ove Stødle, lærer å bygge ærfugl på Billahomen våren 2021.

Sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter har vi høsten 2021 startet et spennende prosjekt sammen, nemlig å bygge hus til ea.

Sjøfuglbestanden er i alarmerende nedgang langs kysten, og hva kan vi som mennesker gjøre for å tilrettelegge litt bedre for fuglene? Vi forer småfugler med solsikkefrø og meiseboller, vi lager fuglehus og vi bygger måse og tjeldkasser. Men hva gjør vi for den som har hatt mest nedgang i fjorden vår, nemlig ea? Kan man ikke bygge hus til de også?

Bakgrunnen for at vi sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter bygger hus til ea er at vi er med i et prosjekt som heter FUGLAN VEIT. Prosjektet har som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som en del av kystkulturen. Vi som er med i prosjektet ser behov for nye allianser i forvaltning og omsorg av truede sjøfugler i en tid med store klima -og miljøutfordringer. I prosjektet har vi fokus på fugler som søker beskyttelse fra mennesker i hekketiden, og fokus er på krykkje og ea.

Hvordan kan tradisjonelle praksiser bidra til å bevare ea i Porsangerfjorden? På Helgelandskysten har de en rik tradisjon med egg og dunvær, nå mest dun. Det har vært vanlig langs kysten vår, også i Porsangerfjorden. Store Tamsøy var på et tidspunkt Norges største egg og dunvær, med opptil 250 kg på en sesong, når man regner med at 1 kg dun kommer fra 65-75 reir, så skjønner man at det har vært mye hekkende ærfugl på Tamsøya.

Men tilbake til husbyggingen. Mearrasiida hadde besøk av en ærfuglrøkter fra Hysværet utenfor Vega våren 2021. Vibeke Steinsholm som hun heter er en dyktig formidler og kunster, og sammen rodde vi en nybygd spissbåt fra Sandvik til Billaholmen for å bygge et hus til ea. Vi fant en høvelig plassering i terrenget med en naturlig bakvegg. Til vegger stablet vi stein, og taket bestod av båtbordkapp som vi hadde tatt med oss. Så måtte vi lage reir, og det var nytt for meg. Vibeke sprang rundt i fjæra og fant tørket tang. Tanga måtte være helt tørr, ellers så ville det råtne. Vi danderte tanga inne i huset slik at det så ut som et reir. I midten av reiret knuste vi tanga ekstra fint slik at ea selv kunne ordne det slik hun ville. Åpningen på huset vendte mot øst, for det kommer sjelden dårlig vær fra øst. Vibeke var imponert over at vi hadde så gode byggestein, flate og fine og egnet seg godt til husvegger.

Etter noen uker rodde jeg tilbake til Billaholmen for å sjekke om noen hadde flyttet inn. Det var tegn til at noen hadde vært der inne, fant et lite dun og det virket som at noen hadde ordnet seg et reir i tangen. Men det er vanskelig å si, Vibeke sa at det kan ta et par år før ea venner seg til husene, og skjønne at husene er der for de. Da jeg kom til Sandvik igjen og skulle ta inn båten, så var Billefjord skole der på tur. De spurte hva jeg drev med, og jeg fortalte at jeg hadde vært å sjekket huset mitt på Billaholmen. Dette syntes de hørtes meget interessant ut, og de var enig i at man ikke lenger ser så mye ærfugl som før i tida. Der og da bestemte vi at vi skal dra i gang et prosjekt til høsten, og slik ble det. Vi har hatt 3-4 samlinger gjennom vinteren på sløydrommet sammen med ungdomsskolen. Første designet de fine funkishus med vinkler både hit og dit, men pga. tidsmangel så endte vi opp med å bare bygge tak, tette tak. Nå i mai skal vi ut på en høvelig holme, så skal vi bruke det vi finner av naturlige byggematerialer til vegger; rekved, steiner og ellers det man finner i fjæra. Vi har fokus på gjenbruk og bærekraft gjennom hele prosessen. Vi må også tenke på predatorvern, og da er det mulig at det dukker opp et slags fugleskremsel for å holde både ørn og rev borte, og det er nok ikke så dumt å bygge et par småmåsekasser, for de kan være ganske hissig og jager bort det meste slik at ea kan ligge trygt, godt og tørt i sine hus.H2anO

Vi endte opp med å bygge tette tak i stedet for funkishus. Vi har fokus på bærekraft og gjenbruk, her bruker vi materialer fra en gammel veranda.jKp2y

Fuglevokter Vibeke Steinsholm viser hvordan man gjør opp reir til ea av tørket tang.

Juksafiske på fjorden
Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Vær den første som sender en kommentar
Allerede registrert? Logg inn her
Besøkende
torsdag 29. september 2022

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://www.meron.no/

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
54 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
5 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
10 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Samisk språk
Samisk språk
6 innlegg
Diverse
Diverse
6 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Andreas Jensen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
02. juni 2022
Innlegget er skrevet med oppriktig innlevelse og en facinerende fugle- og naturglede. Det føltes som...
Besøkende - Asfrid Karlsen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
30. april 2022
Tjelden fortjener vår hyllesten Hartvig har skrevet.
Besøkende - Jon Egil Nilsen «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
04. januar 2021
Ja Geir, det kunne det så absolutt være. Det skjedde på Salkor, oppfor Seljenes.

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)