Meronbloggen
Laksefjord
Fjordene i Finnmark har vært grunnlag for noe av det rikeste fisket i norsk historie. Nå er ødeleggelsene i gang, og verre skal det bli.
Finnmarks fem fjorder, Alta, Porsanger, Laksefjord, Tana og Alta har vært sikring av folks livsgrunnlag i tusen år. I løpet av de siste 20 årene har fiskeriene gått dramatisk tilbake. Overfiske og endring av økologien svekker fiskebestandene. Da russeren Juri Orlov tidlig på 1960-tallet satte ut Kamchatka-krabbe på Kola-kysten, varte det ikke lenge før krabben krabbet vestover og inn finnmarksfjordene. Dette endret faunaen og svekket f.eks. tang- og tareveksten. Finnmarksfjordene har vært befolket både av nordmenn, samer og kvener (finske innvandrere). I kampen for å bevare og utvikle bosetningen manglet vi et lovverk som sikret folks livsgrunnlag. Et håp ble tent da NOU 2008:5, Retten til fiske i havet utenfor Finnmark, ble lagt fram av professor, dr. juris Carsten Smith. Da skjedde det utrolige, fiskeriminister Helga Pedersen la vekk meldingen hun hadde sett fram til. Men dokumentets verdi er fortsatt stor.
På 1970-tallet tok oppdrettsnæringa steget mot Finnmark. I dag er den ene fjorden etter den andre okkupert av oppdrettsforetak, unntaket er Tana. Eierne kommer utenfra. Marine Harvest er eid av en kypriot, Grieg Seafood holder til i Bergen, eierne av SalMar er trøndere, men Cermaq som var statseid, er solgt til Mitsubishi i Tokyobukta.
Laksefjorden har navn etter villaksen som har svømt inn fra storhavet. Lenge svømte over en million villaks inn mot norskekysten. Tallet har etter oppdrettsforetakene tok over fjordene, gått kraftig ned. I dag står det om lag 400 millioner oppdrettslaks langs kysten, 1000 ganger flere en tallet på villaks. I Laksefjord - kanskje landets beste fiskefjord - er det SalMar som opererer, i fjordbotn har Grieg Seafood to smoltanlegg. Salmar opplyser at de har 15 ansatte og to lærlinger på de tre aktive lokalitetene. Men om disse skatter til Lebesby kommune, er uklart.
Derimot taler følgende i klartekt for situasjonen:
- Jeg er født og oppvokst ved Laksefjorden, blir snart 80 år og har i 60 av disse årene bodd ved fjorden. De siste 40 årene har jeg hatt 4 småbåter, og med dem henta fisk til husholdet - som ville kosta ca. 300 000 kroner hvis jeg skulle kjøpt dem i butikken. Hittil i år har det nesten ikke vært torsk å få inne i fjorden. Derfor ba jeg nå i oktober en nabo - en av de eldste, mest erfarne og dyktigste fiskerne - om å skaffe meg et halvt hundre kilo torsk fra lenger ut i fjorden - men nei: - Fjorden er tom for fisk, sier fiskeren. Så nå må jeg kjøre landeveien 125 kilometer innover til Lakselv for å kokfisk fra en fiskebil. Denne personlige erfaringen viser at vi nå er kommet til et tragisk vendepunkt i vår historie ved denne fjorden - som har vært en av landets fiskerikeste.
Informanten er forfatteren Magnar Mikkelsen, et usedvanlig viktig tidsvitne også med lang praksis fra NRK/Finnmark. Lokalbefolkninga har mistet sitt økonomiske livgrunnlag, men er også belastet psykologisk og sosialt. Økologien er forverret. Der laksemerdene står stappfulle av mer og mindre syke skapninger og eter i seg pellets, er den livsviktige kysttorsken og andre fiskearter fraværende.
SalMar er eid av Gustav Witzøe (64). I følge Kapital for september økte han sin formue fra 16,5 til 18,5 milliarder kroner siste året. På Klassekampens liste over landets rikeste 6/11-2017 er det sønnen Gustav Magnar (24) som er Norges rikeste, "god for" 11 144 millioner kroner. Lebeby kommune med litt over 1300 mennesker har et driftsbudsjett på vel 180 millioner kroner for 2017. SalMar betaler i år 234 000 kroner for landanleggene, men ikke en krone for laksmerdene som står i fjorden med produkjsonsvolum på 20 825 tonn MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse). Mens fiskerne ved Laksefjorden opplever katastrofale inntektstap, kan SalMars eier kassere inn millionbeløp. Om Witzøe sr. skriver Kapital at han "fortsetter å klatre oppover listen og hanker inn stadig flere millioner gjennom sine posisjoner innen sjømat."
To store elver løper ut i botn av fagre Laksefjord. Adamselva slutter i en foss på 38 meter som stuper ned i en kulp, men er ikke lakseførende. Storelva innerst i fjorden har vært en kvalitetselv for villaksefiske. I Havforskningsinstituttets rapport Rømt oppdrettslaks i vassdrag, Fisken og havet, 2b -2017:26-27 figurerer elva som en av de med flest rømte laks.
De politiske signalene skaper uro blant folk i Lebesby. Til iLaks 10/11-2015 gledet statsrådene Elisabeth Aspaker og Monica Mæland seg over utsikten. De kunne love en femdobling av lakseproduksjonen fram mot 2050. Men dette var småtterier i forhold til hva Høyres fiskeripolitiske talsmann Frank Bakke-Jensen sa til samme nettsted 3/12-2014. Da hadde Sintef spådd at lakseomsetninga i 2050 ville bli svimlende 550 milliarder kroner. B-J var nå helt beruset: - Oppdrettsnæringa i Finnmark vil ble mer enn ti ganger større enn i dag. Vi har gode aktører, og mange av dem er til stede i Finnmark.
Så la den nye forsvarsministeren til: - Det er for denne veksten vi må legge til rette.
Den ene laksefjorden etter den andre i Finnmark er i ferd med å bli ødelagt. Med politikernes velvilje?
Foto: Hanna Resvoll-Holmsen. På bildet: Sjøsamisk familie i Adamsfjord innerst i Laksefjorden, 1909
(Klikk på bildet for å se det i full størrelse)
Innlegget har tidligere vært publisert i avisene iFinnmark og Nationen.
(Deles på nytt i denne bloggen siden den hadde en teknisk feil ved deling i forrige måned).