Jeg kunne ha tilføyd som f…, men da hadde det vært Ari Behn sin tittel. Derfor bare: TRIST. 

Jeg blir så trist til sinns når det er blikk stille på fjorden. Nå har det vært DAU stilla i mange daga – og da kommer elendigheta til syne. På alle de kvadrat-kilometerne av fjorden som jeg kan se fra mitt stuevindu er det ikke et vak å se, ikke noe som kan antyde et dette er en fjord som i sin tid var et rikholdig spiskammer for alle oss som bodde langs fjorden. På denne tiden var det sjøørreten og sjørøya som vi kunne meske oss med, så kom laksen og på slutten av juni var det tid for småsei og stabbsei, og litt senere kom også storseien. Hvorfor skal jeg egentlig rippe opp i det … Måtte tørke noen tårer som dryppet ned i tastaturet.

Nå flyr det en og annen måke forbi, men det er ingenting i sjøen som gjør at den fristes til å dyppe nebbet nedi, nei den flyr langs fjæra i håp om å finne noen nyklekte tjeldunger.

Forleden dag hadde tjeldeparet i kassen utfor stuevinduet vårt ruget i 29 dager, i går forlot ungene (2 stk.) kassen, i dag sitter Tjeldemor og Tjeldefar på hver sin stein med lut nakke og sørger over det store tapet dem har lidd i løpet av natten – så stor investering, til ingen nytte. Jeg sørger med dem – men til ingen nytte. Just nu svømmer det en lakseand forbi her.

Og nå kom det en svartbak som landet i sjøen. Etter en stund flyr den litt opp for så å stupe ned i sjøen hvor den nå har fått tak i en KONGEKRABBE som den baler med å få opp på en stein. Etter hvert får den hjelp av en svartbak til. Nå har de krabben på steinen og begynner festen. Vi vet også at der hadde vært noen delikatesser, men for oss er det IKKE RØRE! Mon om det er noe i utrykket KA DU TRUR NÅR HAVET BRENN OG ALL KOKFISKEN FÆR TIL HELVETE?

Nu skal æ gå og sette meg på trappa MED RYGGEN mot sjøen og gnage på en tørrfisk æ fikk av en gavmild fiskar for noen uker siden. Blir ikke forfær om den er makkstukken.

Måsunger Jonsnes 1040x

Å observere fugler, fugleunger og annet liv er en viktig del av livskvaliteten ved fjorden. 
Foto: Hartvig Johansen (et større format av det øverste bildet ses ved å trykke på det). 


Kommentar

Hartvig Johansen delte denne teksten på sin Facebook-side. Han har gitt tillatelse til å dele den også på Meronbloggen. Teksten er beskrivende for det som nå har blitt et stadig mer vanlig ord: Økosorg - eller økologisk sorg. Slik sorg er beskrevet som "en slags hjemlengsel hjemme. Det er en sorg eller en lengsel etter hjemplassen du var en del av, men som har endret seg drastisk eller blitt ødelagt." (Knut Ivar Bjørlykhaug).

NRK-program Verdibørsen 30.05.2020 om økologisk sorg.

Svanhild Andersen, bloggredaktør