Porsangerfjorden

I Porsangerfjorden har det funnet sted store økologiske forandringer i løpet av de siste 20-30 årene. Blant lokalbefolkningen legges det særlig vekt på at de fleste fiskebestander er vesentlig lavere enn tidligere, en utvikling som har gjort seg gjeldende særlig siden 1980-tallet. Blant andre observerte økologiske endringer er økte bestander av sel (steinkobbe og havert), økt tilvekst av kråkeboller og nedbeiting av tareskog (et viktig oppvekstområde for yngel). Dessuten har den såkalte kongekrabben (en ny art langs norskekysten) etablert seg i Porsangerfjorden i løpet av de siste 10-15 årene, der den nå utgjør både ”en ressurs og en plage”. Som ressurs er den nå det viktigste grunnlaget for kommersielt fiske i fjorden. Man har også observert økte forekomster av oter, og færre sjøfugl enn tidligere.

Marinbiologisk kunnskap
2019: Porsangerfjorden 2.0.
Tidligere: Havforskningsinstituttet gjennomførte prosjektet EPIGRAPH i Porsanger og Hardanger. Marinbiologisk kunnskap om Porsangerfjorden er også presentert på Porsangers kommunes nettsider, under tittelen forskning og utvikling i Porsangerfjorden.


Lokal kunnskap
Presentasjon av lokal kunnskap om Porsangerfjorden på Meron er pr. nå i hovedsak basert på Sjøsamisk kompetansesenters intervjumateriale, som innbefatter intervju fra tidligere lokale prosjekter og fra samarbeidsprosjektet Fávllis

Utdrag fra intervju presenteres gjennom fem hovedtema: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. (Noen observasjoner presenteres under to eller flere emner). Informasjonen er kartfestet når sted er oppgitt. Bilder og videoer brukes når man har det tilgjengelig.


Seksjonen for lokal kunnskap om fjorder er under oppdatering og delvis ombygging, og deler av innholdet er derfor ikke tilgjengelig inntil videre. Også bruk av kart er under omarbeiding.



0
1700-1899
1900-1939
1940-1945
1945-1969
1970-1989
1990-2009
2010-



Om nettstedet Meron sin tilnærming til lokal økologisk kunnskap om fjorder 


Lokal økologisk kunnskap (LØK) om en fjord kan være kunnskap om

1) Kategorier/ord for fjordens arter (fiskearter, krabber, sel osv.)
2) Om artene og deres tilholdssteder, vandringer, atferd og samvirke med andre arter, samt kunnskap om vær og klima (økosystemkunnskap)
3) Bruken av fjorden i fortid og nåtid (for eksempel fiske i fjorden med ulike redskaper)
4) Forvaltning av fjorden

Kunnskapen er etablert gjennom observasjoner og bruk av fjorden, og er stort sett en form for muntlig kunnskap. Men den er også uttrykt skriftlig blant annet i henvendelser fra lokale fiskarlag og andre organisasjoner, og den finnes i skriftlig form i ulike former for intervjumateriale.

Begrepet lokal økologisk kunnskap (LØK) er stort sett overlappende med begrepene tradisjonell økologisk kunnskap (TØK) som også er et etablert begrep i forskningslitteratur om emnet, og begrepet erfaringsbasert kunnskap (jf. naturmangfoldlovens paragraf 8, 2. ledd: "Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.")

Intervju

Presentasjon av lokal kunnskap om fisk og andre marine arter er i hovedsak basert på intervju med fiskere og andre brukere av fjorden. I intervjuene omtales sjelden en art for seg, men vanligvis sammen med andre arter med gjensidig påvirkning. Det gjøres bruk av intervju fra ulike prosjekter; både publisert og upublisert materiale. 

Vi har 225 gjester og ingen medlemmer på besøk.