Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 800 ord pluss/minus). Ønsker du å bidra med noe fra ditt område, dine interesser og/eller aktuelle saker i kyst- og fjordområder? Ta gjerne kontakt via e-post: poasta@mearrasiida.no

Sanking

Svanhild Andersen

Rikmyr og fattigmyr – for hvem?

av
I forbindelse med et prosjekt om sanking i kystsamiske områder har jeg lest noen  konsekvensutredninger som er utført for Statnett i forbindelse med planer om nye kraftlinjer fra Skaidi til Adamselv i Finnmark. Ulike naturtyper i områder som vil bli berørt, såkalte influensområder, og grad av påvirkning, er vurdert i utredningene. Jeg har særlig sett på hvordan myrer blir vurdert, og ble nysgjerrig på begrepene rikmyr og fattigmyr. Spørsmålet som meldte seg mens jeg leste om myrene var: Rikmyr og fattigmyr – for hvem? Og hva om befolkningen som sanker multer i de aktuelle områdene, hadde blitt spurt om å gradere på en skala fra fattig til rik? Planer om nye kraftlinjer Statnett sin søknad om bygging av 420 kV-linje mellom Skaidi og Lebesby, og Repvåg Nett sin søknad om bygging av 132 ...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Sanking Lokal mat Lokal/tradisjonell kunnskap Multer Livskvalitet
  627 Treff
  0 Kommentarer
Steinar Nilsen

Báikenamat mat čujuhit mearralottiide  Stedsnavn knyttet til sjøfugler

av
Foto: Steinar Nilsen
Steinar Nilsen skriver om stedsnavn på holmer og skjær i Porsangerfjorden som forteller om fugler. Innlegget er på samisk, med norsk sammendrag til slutt. Det er skrevet i forbindelse med et forskningsprosjekt om sanking i kystsamiske områder.    Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, Čearretmielli, Skárfalásis. Porsáŋgguvuona sulluin ja lássáin leat ollu báikenamat mat čujuhit mearralottiide. Báikenamat eai čilge dušše makkárat eatnamat leat (topografiija), muhto sáhttet čujuhit máŋggalágan fáktoriidda olbmuid birrasis, maid vuođul báikenamat leat biddjojuvvon. Go nu geahččá namaid sisdoalu (semantihka), de boahtá ovdan ollu árbevirolaš diehtu. Go namaid analysere, de sáhttá buori muddui áddet manne olbmot leat...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Stedsnavn Sanking Samiske ord og uttrykk Fugler Holmer
  498 Treff
  0 Kommentarer
Svanhild Andersen

Landet ga bær - men ikke hvert år

av
Foto: Jon-Erik Faksvaag / NF
Landet ga bær. Det slår bygdebokforfatter Einar Richter Hansen fast under overskriften «sommer- og vinterhandel» i Porsanger bygdebok bind 1 (1986), der han omtaler handelsvarer blant porsangersamene for flere hundre år siden. Tørrfisk var den viktigste varen i byttehandel eller i salg for kontanter. Blant andre handelsvarer nevnes egg, dun og bær. Hansen viser til en kommisjonsberetning fra 1668 der det fortelles at porsangersamene utnyttet fugleegg og ærfugldun, og at det på Tamsøy fantes multer som var et godt middel mot skjørbuk. Også i bind 2 av Porsanger bygdebok, med Arvid Petterson som forfatter, beskrives bær som en viktig handelsvare, og at salg av multer betydde en betydelig inntekt for kommunens innbyggere i gode multeår. Også tyttebær og blåbær ble plukket og solgt. Han viser ...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Sanking Multer Planter Livskvalitet
  708 Treff
  0 Kommentarer
Svanhild Andersen

Hvis ea forsvinner – hva mister vi da?

av
Ærfuglen – eller ea som den gjerne også kalles – er en kjent og kjær sjøfugl. (Samisk bevnelse: hávda). I omtaler av den i media og ellers nevnes ofte at folk er glad i denne fuglen. Den har og er fortsatt til stor nytte for mange i kyst- og fjordområder, men det er noe mer enn det. Man liker å høre lyden av den, og man liker å ha den i nærheten. Ja, lyden er for mange et av de viktigste vårtegnene. I en avisartikkel fra 2018 beskrives både lyd, nytte og følelser slik: «Den rolege, rumlande lyden desse fuglane lagar er eit sikkert vårteikn mange kvart år ventar på å høyre. Når fuglen var ferdig med reiret for sesongen blei duna samla saman, reinsa og brukt til fyll i dyner og puter. Ærfuglen er kanskje den mest kjære fuglearten i kyst-Noreg og kan nokre stadar reknast som husdyr.» Vid...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Fugler Livskvalitet Sanking Samisk språk Lokal/tradisjonell kunnskap
  1111 Treff
  0 Kommentarer
Steinar Nilsen

Hvordan kan epidemier forklares ifølge samisk tradisjon?

av
Ondartet epidemi kan på samisk omtales som rohttu eller rohttudávda, et ord som har sammenheng med Rohttu, som ifølge flere hundre år gamle kilder skal ha vært et slags sykdomsvesen eller et dødsvesen som forårsaket ondartet sykdom. Fra Varanger fortelles at det i 1880 til en gård kom en flaggermus (girdisáhpán) som hunden drepte. Folk stod i den tro at rohttu (pesten) var kommet til gården, og derfor elsket de hunden som hadde stoppet udyret. (Fra Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn I. 1927). I lys av denne fortellingen er det litt av et sammentreff at forskere tror at epidemien nå i 2020 kan ha kommet fra flaggermus! Folk kjente ikke til virus før, men de brukte all sin kunnskap, forståelse og tilpasningsevne for å overleve i krevende situasjoner. I dag kan folk få nyttig innsikt via...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Historier Miljø Globalt Samiske ord og uttrykk Sanking
Nylige kommentarer
Besøkende — Jon Egil Nilsen
Dem var virkelig inne på noe i gamle dager når de sa at smittsomme sykdommer var usynlige vesener. Det var vel først ved kraftig f... Les mer
tirsdag 21. april 2020 18:28
Besøkende — Steinar Nilsen
Godt poeng om det "usynlige", som likevel kan være virkelig. Noen sykdommer spres med bakterier, som er litt større og høyst leven... Les mer
tirsdag 21. april 2020 18:59
Besøkende — Mikkel Nils Sara
Apropos om ikke å opptre som gjest, dvs. ikke å håndhilse, er jo noe som er anbefalt nå.
søndag 10. mai 2020 12:39
  5585 Treff
  6 Kommentarer
Solveig Joks

Levende samiske bygder sikrer språk, kunnskap og selvforsyning

av
Av Solveig Joks, Samisk høgskole og Steinar Nilsen, Mearrasiida Begge er med i forskningsprosjektet multebærplukking og eggsanking i kystsamiske områder, finansiert av Norges forskningsråd Anna er 75 år gammel. Hun bor i en bygd med cirka 100 innbyggere. De fleste som bor der er pensjonister. Ingen av de to barna til Anna bor lenger i bygda. De flyttet hjemmefra da de begynte på videregående skole. Begge drømmer imidlertid om å komme tilbake engang. Den ene ønsker å bli fjordfisker og den andre ønsker å drive med sau og noen kyr. Det barna har drømt om har vært en virkelighet for Anna. Hun har som mange av hennes naboer drevet med en kombinasjon av gårdsdrift og fiske. Omgivelsene rundt henne har med sin gavmildhet vist henne hva de har å tilby. Om våren når mesteparten av snøen ...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Bygder Lokal mat Sanking Planter Multer
  1511 Treff
  0 Kommentarer
Solveig Joks

Sullot fállet midjiide valljodagaid - holmene tilbyr oss goder

av
Mii leat Stuorrajátká sullos, mun, Steinar Nilsen, Lásse-Piera-Siivvara Hartvig ja su nieida, Iŋgá Elisa Påve Idivuoma. Stuorra Játká iežas čábbodagain váldá min bures vuostá. Lea geassemánu vuosttas beaivi, giđđa áibmu ja ii oktage muohtadielku oidno šat. Mii leat vuolgán moniid čoaggit, ja boahtit gáddái Fálástagas. Hartvig Birkely árvala ahte sátni vuolgá vearbbas “fállat”. Ii livččii nu imaš jus dan dahká, go doppe leat valljodagat maid olbmot leat viežžan áiggiid čađa. Sáhtášii govahallat ahte sullo fállá olbmuide iežas valljodagaid. Sullot Porsáŋgguvuonas leat don doloža rájes leamaš dehálaš birgenguovllut mearrasápmelaččaide. Doppe leat leamaš fuođđarat, nugo suoidni, debbot, dakŋasat, jeahkálat, monit ja uvjjat (Birkely 2011). Sulluin leat maid ovddeš áigge lodden, čoaggán moniid, ...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Samiske ord og uttrykk Porsangerfjorden Holmer Sanking
  1072 Treff
  0 Kommentarer
Hartvig Johansen

Eggeturer på 1950-tallet

av
17. mai var en obligatorisk eggeturdag. Det var bestemt tidlig på våren at da skulle vi ro med 17. mai-flagget i forstavnen. Tidligere år hadde vi alltid hatt flagget i akterstavnen, men i år skulle flagget festes i forstavnen, for akterut skulle det henge en Kjapp påhengsmotor. Vi var en fast guttegjeng på tre-fire i cirka samme alder som etter hvert hadde bedrevet dette i noen år, først med fedrene våre, og nå etter hvert bare vi guttan. Nå var vi ganske godt kjent i Porsangerfjords flotte skjærgård.Vi som «rodde» i lag måtte være ganske betrodd, siden vi fikk låne en så dyrebar gjenstand som en spissbåt var, og i år skulle vi også få låne en ny innkjøpt påhengsmotor. Det var veldig spesielt, for det var bare noen få som hadde et slikt teknisk vidunder i Porsanger. Det var en Kjapp 2,5 h...
Fortsett å lese ...
Tagger:
Lokal mat Lokal/tradisjonell kunnskap Livskvalitet Porsangerfjorden Sanking
  2944 Treff
  0 Kommentarer

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
53 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
3 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
10 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Diverse
Diverse
6 innlegg

Emneord/tagger

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Asfrid Karlsen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
30. april 2022
Tjelden fortjener vår hyllesten Hartvig har skrevet.
Besøkende - Jon Egil Nilsen «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
04. januar 2021
Ja Geir, det kunne det så absolutt være. Det skjedde på Salkor, oppfor Seljenes.
Besøkende - Geir «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
25. desember 2020
Kunne det vært pappa

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)