Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Sanking og landskapsforståelse, hvordan snakker vi om det?

Steinar Nilsen, Mearrasiida  Prøv å tenke over hvilken betydning bærplukking og annen sanking har i dagens samfunn. Jeg vil hevde at det ikke er en selvfølge at slike praksiser verdsettes og bevares som før. Det foregår mange former for utbygging eller utnytting av våre områder, og sanking kommer ofte tapende ut. Måten vi forstår og uttrykker ting språklig, kan ha betydning for verdsettingen. Forskjellige måter å snakke om verdier i landskapet på, kan komme av at man har forskjellige utgangspunkt. Ikke alle ord lar seg lett oversette fra et språk til et annet, for ord kan være knyttet til forskjellige måter å tenke på, og ordene må forstås i den sammenhengen de lever i. Norsk forvaltningsspråk og kategorisering I norsk forvaltningsspråk kan man se at det er brukt ord som fattigmy...

Les mer
  279 Treff

Hvis ea forsvinner – hva mister vi da?

Svanhild Andersen, Mearrasiida  Ærfuglen – eller ea som den gjerne også kalles – er en kjent og kjær sjøfugl. (Samisk bevnelse: hávda). I omtaler av den i media og ellers nevnes ofte at folk er glad i denne fuglen. Den har og er fortsatt til stor nytte for mange i kyst- og fjordområder, men det er noe mer enn det. Man liker å høre lyden av den, og man liker å ha den i nærheten. Ja, lyden er for mange et av de viktigste vårtegnene. I en avisartikkel fra 2018 beskrives både lyd, nytte og følelser slik: «Den rolege, rumlande lyden desse fuglane lagar er eit sikkert vårteikn mange kvart år ventar på å høyre. Når fuglen var ferdig med reiret for sesongen blei duna samla saman, reinsa og brukt til fyll i dyner og puter. Ærfuglen er kanskje den mest kjære fuglearten i kyst-Noreg og...

Les mer
  1561 Treff

«Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk

Foto: Jon Egil Nilsen

Svanhild Andersen, Mearrasiida   For flere år siden stilte jeg et spørsmål om ryper på Facebook: «Nå (om våren) hører man ofte ryper som ... Hva heter det når ryper lager lyd?» Jeg fikk mange svar, fra forskjellige steder: Tana: Skeaikit på samisk. I samisk-norsk ordbok er det oversatt til skogre.  Kokelv: Rypa skratter. Smørfjord: Hannrypa (steggen) skratter og hoa kakler. Rypa har forskjellige lyder alt etter situasjonen. Når den blir redd og letter, da kan den si bauka bauka bauka. Om fjellrypa sier vi at den raper. Straumfjord: Rypa kakla. Men har også hørt gamle pasjonerte rypejegere herfra sier at noen ganger gorgler de. Men det er avhengig av været. Spesielt i skodda da "gorgler" de. Har også hørt ordet skvatre, som også ble brukt om andre fugler, og om barn. Sva...

Les mer
  2407 Treff

Lubmengiella - multeplukkespråk

Foto: Jon Egil Nilsen

Steinar Nilsen, Mearrasiida    (Norsk oversetting etter samisk tekst)  Maid sáhttá sátni láddadit muitalit olbmo oktavuođaid birra eatnamii ja šattuide? Gelddolaš sánit mat gullet luopmániidda leat čurrá, láttat ja jámešbánit. Dás áiggun geahččat muhtin sániid mat adnojit lubmema oktavuođas. Sánit gullet spesifihkka ealáhusvuohkái ja giella lea diehtobáŋku ja maiddái gaskaoapmi mainna fievrridit dieđu buolvvas bulvii. Sámegiella leage hui sátnerikkis sániide mat gullet min ekologalaš birrasii ja eallinvuohkái. Okta sámegiel sátni sáhttá sisttisdoallat máŋggalágan dieđuid. Eará gielaid sánit eai álo vástit sámegiel sániide. Go jorgala nuppi gillii, ferte dávjá čilget mearkkašumi, go váilot sánit mat vástidit nuppi gillii. Makkár dieđut gávdnojit sániin? Dihto ealáhu...

Les mer
  231 Treff

Luomečoaggin ja monnečoaggin lea eambbo go ieš dat čoaggin

Solveig Joks, Sámi allaskuvla  Luome- ja mannečoaggin dutkanprošeakta Porsáŋggus ja luomečoaggin prošeakta Várjjagis ja Divttasvuonas lea dál loahpahuvvon. Prošeakta lea guorahallan mo giella, muitalusat ja báikenamat bohtet ovdan luome- ja mannečoakkedettiin. Guorahallan čájeha ahte báikkiolbmuide lei birgejupmi guovddážis go vulge sulluide ja luomemehciide. Sii leat mánnán juo oahppan mo birgejumi skáhppot. Solveig Tangeraas čilge ná: “Diet lei [sullot] min borramuškámmir, dieppe ledje monit, dieppe ledje muorjjit, buohkaide ledje borramušat. Meara alde go fitne, eai dat boahtán guorosgieđaid ruoktot. Jus guorosgieđaid gal bohtet, de ii lean ba veara ge du luoitit meara ala. Maid don meara alde. Don galget váđu luoitán dahje maniid buktán, muhto váđu gal galget luoitán go leat ruokt...

Les mer
  152 Treff

Mu giellahistorjá – mánnávuođa-, nuorravuođa- ja ollesolbmoagis

Mu namma lea Kristin Elisabeth Hansen, ja mun lean Gorahagas eret. Dat lea smávva sadji Porsáŋggus Finnmárkkus. Mun lean 26 jagi boaris, ja mun orun Billávuonas. Mun barggan Radio Nordkahppas. Doppe mun logan risttalaš mánáidteavsttaid, ja barggan redigeret maid. Mun lea mearrasápmelaš, ja mun lea hui čadnon mu mearrasápmelaš gullevašvuhtii. Mun in oainne iežan dážan, mun lean mearrasápmelaš – váimmus ja eallimis. Mu giellahistorjá - mánnávuođas Go mun ledjen mánná, mun álgen hállat sámegiella skuvllas, vuosttaš luohkkás. Mun ledjen hui ilus go álgen skuvlii, go bessen sámegiella oahppat. Mus leai hui čeahppi sámegieloahpaheaddji, ja son oahpahii midjiide hui ollu, nugo mearrasápmelaš kultuvrra birra, ja sámegiela. Mus lea hui čeahpes áhčči gii oahpahii munnje olu sámegiela. Mun lean vázzá...

Les mer
  106 Treff

«Elvemel» – ja sámegiel sánit

Dálgo lea sámi giellavahkku, de háliidan loktet ovdan sámegiela riggodaga.  Dat mii dárogielas lea okta sátni, dasa leat sámegillii máŋga sáni. Dárogiel 'elvemel' sáhttá leat sihke dearbmi, mielli ja luohkká. Lea sturrodat mii earuha dieid sániid. Son gii lea fuomášuhttán mu dien lea Aage Solbakk, guhte lea lokten ovdan sámi giellariggodaga. Son leage máŋgalot jagi čuvgehan deatnogátteássiid árbevirolaš máhtuid ja dieđuid mat erenoamážit gusket detnui, lussii ja luossabivdui. Govva: Ellisif R. Wessel

  101 Treff

Sámi báikenamaid ilbman

Av Hartvig Birkely  Sámi báikenamat leat vássánáiggi kulturmuittut, mat addet dieđuid mo min máttarálbmot leat atnán eatnamiid ja lagaš meara ja ábi. Dás buvttán soames ovdamearkka Leavdnjavuonas. Gávdnojit báikenamat mat leat seilon sihke dološ sámegielas- ja varra maid eará dološgielain, maid otná gielladutkit eai leat vel nagodan jierpmmálaš čilgehusaid addit dasa maid dat mearkkašit. Ovdamearkka dihtii leat Leavdnjavuonas earret eará dákkár ovdamearkkat; Vasis, Rošku ja Ikkaldas. Buvttán moadde báikenammaovdamearkka Leavdnjavuonas. Álggos vuos go dal mii ássat golmmagielat guovllus, de ii leat imaš ahte soames báikenamat dákkár golmmagielat guovllus leat sorrasan oktii. Dás buvttán guokte ovdamearkka. Báikenamma Ruohtugeahči lea Lávttevuona beavžžabeal gáttis. Vuosttašoassi (...

Les mer
  103 Treff

Muhtin báikenamat ja boares muittut Jáhkovuonas

Eadni rohkki leai Jáhkovuonas eret. Mánnán mon ledjen doppe juohke geassi, dassážiigo skuvlii álgen, ja maiddai máŋga geasi dan rájes. Ollesolbmot hállet sámegiela áhku ja ádjá luhtte, muhto dušše fal dárogiela mánáide, nu go leai dan áiggi eanaš bearašin Jáhkovuonas, mu dieđu mielde. Ja mu ruoktobáikkis Davvi Romssas (Ákšovuotna/Oksfjord) lei juo sihke sámegiela ja suomagiela (dahje kvena giela) jávkan. Nu ahte mon ohppen veahá sámegiela easkka ollesolmmožin – dan mađe ahte mon sáhtán čállit unna bihtáža, giellavahku oktavuođas.  Áiggun namuhit moadde báikenama Jáhkovuonas, namat maid mon muittán mánnávuođa rájes (dárogillii dahje sámegillii). Namuhan maid manne mon muittán daid namaid dahje maid mon dieđan iešguđetlágan báikkiid birra - hui oanehaččat. Goavkejohka (Kokelva). Eatni r...

Les mer
  96 Treff

Giekkavahkku

Sametinget har tatt initiativ til Giellavahkku - samisk språkuke.I den anledning presenteres noen korte tekster på samisk. Tiltaket er et samarbeid mellom Samisk spåk- og kultursenter i Lakselv og Mearrasiida i Indre Billefjord. (2020). Takk til bidragsyterne! Hartvig Birkely:Sámi báikenamaid ilbman Steinar Nilsen: Lubmengiella - multeplukkespråkSolveig Joks: "Elvemel" - ja sámegiel sánit Kristin Elisabeth Hansen: Mu giellahistorjá – mánnávuođa-, nuorravuođa- ja ollesolbmoagisSvanhild Andersen: Muhtin báikenamat ja boares muittut Jáhkovuonas

Tagger:
  81 Treff

Arealplan for Porsanger - høringsuttalelse 15.10.2021

Mearrasiida sin uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel (heretter omtalt som arealplanen). Vi kommenterer vi følgende tema: Bosetningsmønster, hyttebygging, industriområder og arbeidsplasser, natur og landskap og samisk barnehage.  Tekst i kursiv er utdrag fra arealplanen. Bosetningsmønster Arealplanen skriver blant annet dette om bosetningsmønster, og områder med høy andel av samisk og kvensk befolkning: -Styrke Lakselv som knutepunkt med økt tilgjengelighet og fokus på god byggeskikk. -Samtidig åpne og støtte opp om levende bygdene utenfor Lakselv med økt næringsgrunnlag for fastboende knyttet til økt fritidsbebyggelse og reiseliv som tillegg til primærnæring. -Med hensyn til føringer for arealbruken i Porsanger (unntatt reindrift) vurderes føringer for opprettholdelse av ...

Les mer
  759 Treff

Båtkultur på strekningen Viekkir-Kjæs

I forbindelse med Samisk språkuke inviterte Samisk språk- og kultursenter i Lakselv båtbygger Hans O. Hansen til å snakke om båt-terminologi. Arrangementet som fant sted på Mearrasiida 23. oktober var godt besøkt, og hadde til og med besøk helt fra østersida av Porsangerfjorden. Fra den sida kunne Sverre Josefsen fortelle: 

Reineier Nilut Piera med sommerbeite i Børselvområdet, fortalte at de bygde båt i Karasjok hver vinter. Det var båt gjort for sjø. Båten ble frakta med vårflyttingen over vidda. Så fiska reindriftsfolket, og de solgte fisken til pomorskutene som lå ved Vassá (Reinøya). Så solgte de båten lokalt, før de reiste tilbake på høsten. Og neste vinter bygde de en ny båt som de tok ned til fjorden, fisket og solgte båten før høstflytting.

Les mer
  1042 Treff

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
59 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
5 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
17 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Samisk språk
Samisk språk
6 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Andreas Jensen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
02. juni 2022
Innlegget er skrevet med oppriktig innlevelse og en facinerende fugle- og naturglede. Det føltes som...
Besøkende - Asfrid Karlsen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
30. april 2022
Tjelden fortjener vår hyllesten Hartvig har skrevet.

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)