Meronbloggen

Som 15-åring begynte jeg på fiske, og jeg er fisker fortsatt. Jeg har vært med på både havfiske og kystfiske, så jeg har vel vært med på det meste innen fiskeri. I 1980 kjøpte jeg en sjark og dreiv da med garn og juksa, det jeg vil kalle for et kyst- og fjordfiske. Men på 90-tallet så fiskerne som fisket på oppdrettsfjorder at gytemønstret til kysttorsken/fjordtorsken forandret seg. I 2008 begynte jeg derfor å «forske» på dette. Jeg begynte i mitt nærområde. Vi måtte kunne dokumentere det vi skulle henvise til. Jeg bestemte meg derfor for å finne to fiskemottak å hente fangstoppgaver fra, et område hvor det var oppdrett, og et område hvor det ikke var oppdrett. Og det måtte være to mottak som bare fikk fisk fra sine nærområder. Valget falt derfor på Badderen i Kvænangen og Sørkjosen i nabo...

Fiskeriminister Harald T. Nesvik bagatelliserer kystfolkets bekymringer. Slik må man tolke svaret han ga til Karls Fisk og Skalldyr sin bekymringsmelding om nedgangen i reke- og kvitfiskbestandene ved hans fiskemottak i Nord-Troms, datert 25. desember 2018. Svaret fiskeriministeren gir er å bagatellisere virkningen lusekjemikalieutslippene fra oppdrettsnæringen har på kystfaunaen vår,og henvise til en statistikk som viser oppgang i reke-fangstene. Dette for å berolige Karls Fisk og Skalldyr, og oss andre beboere langs kysten. Noe jeg ikke tror Fiskeriminister Harald T. Nesvik med dette har oppnådd. RekebestandeneSitat fra Nesvik: «Kystnær fangst av reker har økt i Norge i årene 2013—2017(tall fra SSB / Norges Råfisklag).» Sitat slutt.1. Hva ligger i disse tallene, kystnær fangst? 2. Hvor e...

Våren 2013 gjennomførte Senter for nordlige folk i Kåfjord et prosjekt om tradisjonell kunnskap i Nord-Troms. Árbediehtu-prosjektet ved Samisk høgskole var initiativtaker og finansierte prosjektet. Fjordene i Nord-Troms utgjør sentrale ressursområder for sjøsamer og andre bosatt langs fjordene. Det er kjent at det i flere tiår har vært endringer i den tradisjonelle bruken av fjordene. Målet med prosjektet var å finne ut hvordan det står til med det vi kalte 'fjordkunnskap', samt bruk og videreføring av denne kunnskapen til nye generasjoner. Vi ønsket også å gjøre en mindre kartlegging av observerte økologiske forandringer i fjordene. Prosjektet var av begrenset omfang. Undersøkelsene ble gjort i to utvalgte sidefjorder i Nord-Troms, Oksfjord i Nordreisa og Badderen i Kvænangen. Kunnskapsin...