Porsangerfjorden har på få år utviklet seg til å bli et laboratorium for forskning på fjordøkologi. Like viktig som å forske, er imidlertid å vite hva som er kunnskapsbehovet for framtida. Hva trenger vi å vite for å kunne få torsken tilbake til fjordene, hvor er det forskningsinnsatsen nå trengs mest? Her må det til ikke bare forskning, men også politiske prioriteringer og kunnskap om sosio-økologiske forhold. Skal vi som forskere nå fokusere på å dokumentere endringene som skjer, eller skal vi rette innsatsen mot forskning på hvordan kongekrabben kan begrenses eller forvaltes som ressurs og hva denne kan komme til å bety for lokalbefolkninga i framtida? Fjordforskning gjennom 20 årI Porsanger kom Havforskningsinstituttet tidlig i dialog med prosjektet «Porsangerfjorden tilbake til livet»...
Meronbloggen
Sjøsamisk kompetansesenter ble offisielt åpnet for 10 år siden i Indre Billefjord i Porsanger. Senterets formål er å fremme kunnskap om den sjøsamiske befolkningen og de utfordringer den står overfor i dagens samfunn, og man har helt siden oppstarten arbeidet med å dokumentere befolkningens utnytting av landskapet både på land og på sjø. Som det også heter på senterets nettside Mearrasapmi.no: "Tradisjonelt er bosetningen basert på naturressursene som det materielle og kulturelle grunnlaget. De rike ressursene i fjordene og landet rundt fjordene var selve hjørnesteinen og ga et rikt og mangfoldig livsgrunnlag. Til dette levesettet ble det en kultur som er basert på en flere tusen &arin...
Nylig ble det arrangert et folkemøte om Porsangerfjorden på Sjøsamisk kompetansesenter i Indre Billefjord. Initiativtaker var fisker Einar Olsen, og tema for møtet var lakseoppdrett, reketråling og aktivitetskravet for å få fiske krabbe. Han hadde invitert med Inge Arne Eriksen fra Sametinget, Svein Vegard Lyder fra Sværholt fiskarlag, ordfører Aina Borch i Porsanger kommune med flere.Det var konkrete saker som var utgangspunktet: Etablering av lakseoppdrett i Vedbotn i Porsangerfjorden tidligere i høst, Fiskeridirektoratets forslag om å åpne for prøvefiske med reketrål i Porsangerfjorden og Tanafjorden og forslaget om at aktivitetskravet for å få kongekrabbekvote skal økes fra 100 ...
Hovedpoenget for meg er: Hva har nevnte grupper igjen etter 25 år med tallrike utredninger? Mye ord og lite handling, på tvers av internasjonale konvensjoner og norske lover. Jeg tar utgangspunkt i rapporten "samiske fiskerier mot år 2000" og beskriver hvordan det har gått med disse forslagene. Jeg tar også utgangspunkt i dagens status, som er beskrevet av blant andre Nils Samuelsen og Trond-Einar Karlsen. (Se innleggene "Den blå åkeren?!" og "Status og utfordringer i fjordfiske" på denne bloggen). Tiltak 1: Fordeling av ressursene Når det gjelder fordeling av ressurser mellom kyst- og havflåten, er lite endret. Torskekvotene har blitt fordoblet siden 1994, men dette har gitt seg lite utslag for fjordfiskernes del. Denne ressursen har gått dramatisk tilbake i en rekke fjorder. Seien e...