Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett)

Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett)

Som 15-åring begynte jeg på fiske, og jeg er fisker fortsatt. Jeg har vært med på både havfiske og kystfiske, så jeg har vel vært med på det meste innen fiskeri. I 1980 kjøpte jeg en sjark og dreiv da med garn og juksa, det jeg vil kalle for et kyst- og fjordfiske. Men på 90-tallet så fiskerne som fisket på oppdrettsfjorder at gytemønstret til kysttorsken/fjordtorsken forandret seg. I 2008 begynte jeg derfor å «forske» på dette. Jeg begynte i mitt nærområde.

Vi måtte kunne dokumentere det vi skulle henvise til. Jeg bestemte meg derfor for å finne to fiskemottak å hente fangstoppgaver fra, et område hvor det var oppdrett, og et område hvor det ikke var oppdrett. Og det måtte være to mottak som bare fikk fisk fra sine nærområder. Valget falt derfor på Badderen i Kvænangen og Sørkjosen i nabokommunen Nordreisa. Jeg innhentet fangstoppgaver fra Råfisklaget for Badderen og Sørkjosen fiskemottak. Det var 10 års fangstoppgaver som er lett tilgjengelig, så det blei med de 10 åra.

graf Badderen SorkjosenGrafene (Sørkjosen rød og Badderern blå) viser fangst av torsk fra og med 1999 til og med 2008. Tallene taler for seg. I 2004 var det stopp i mottaket i Badderen, derfor det lave tallet. Oppdrett ble satt ut på Badderfjorden på 1980-tallet, og da i det små. Men økte også der etter hvert. Badderfjorden var en god gottfiskfjord (gytefjord). Vi ser her at fangsten har gått merkbart tilbake på Badderfjorden, mens fangsten har holdt seg sånn nogenlunde på Reisafjorden.

På midten av 1980-tallet hadde HI (Havforskningsinstituttet) et merkeforsøk på fjordene her nord. Forsøket var om høsten, så jeg regner med at det ikke var skrei i området. Merkeforsøket viste at fisk som ble fanget i Kvænangen også kunne være merket på Reisafjorden, og omvendt. Dette viser at fjorder i et større fjordsystem lett blir påvirket av det som skjer i de andre fjordene i nærheten.

Fiskere Badderen og ReisafjordenDen 27. april 2009 hadde Nordlys en reportasje med en fortvilt fisker på Badderfjorden, hvor det var svart hav. Og en smilende fisker i Sørkjosen med en hjell full av torsk. Disse to fiskerne er et godt bilde av hva som skjer på en oppdrettsfjord. Går det an å bortforklare dette?

Dette var i 2009, og vi så vel allerede da at kysttorsken (inkludert fjordtorsk) hadde en fallende kurve.

Oppdrett har i dag store økologiske problemer i form av lus og sykdommer. I Fiskeribladet 8. februar 2017 heter det: «Uheldig praksis. Sinkaberg Hansen mener sammen med de lokale oppdretterne Emilsen Fisk og Salmonor, at PD SAV2-viruset er "til å leve med", og at såkalt stamping out — (pålagt utslakting) er feil strategi som rammer bedriftene unødvendig hardt. Dagens forvaltning er begynnelsen på slutten for næringen i Nordland.» Er ikke PD en laksesykdom som man bør ha respekt for? 

Så kan man spørre seg, hvorfor virker ikke de mange gode tiltakene som er satt inn for å bøte på dagens mange problemer som næringen har? Vi ser at produsert laks går ned i Norge, til tross for mange tiltak og til tross for at næringen stadig tar nye områder fra oss fiskere.

Oppdrettsnæringen slipper ut store mengder lusekjemikalier og kobberstoffer og mye annet. Dette slippes rett ut i fjordene, med de virkningene dette har på faunaen i fjordene. Ifølge Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge, må vi godta et fotavtrykk for å produsere mat. Er det noen annen næring som har et tilsvarende fotavtrykk for å produsere mat? Jeg bare spør.

Dette fotavtrykket er etter hvert blitt så stort at naturen slår tilbake. Det er en kjent sak at når naturen blir for hardt belastet, slår den tilbake, slik den gjorde i Chile.

Skadevirkningene fra oppdrett er ikke bare lus og rømming, slik det kan virke. Men elveeiere og sportsfiskere har vært dyktige til å få sine problemer fram. Noe vi kyst- og fjordfiskere ikke har vært med våre problemer.

Ja hva skjer langs kysten vår nå?
Kysttorsken har det virkelig tøft nå, og man må vel kunne si at oppdrett er hovedårsaken til den lave kysttorskbestanden. Det viktigste er gytefjorder som funker. Men det nytter ikke med fjorddelingslinjer og fangstbegrensing for å få opp kysttorskebestanden når vi heller ikke begrenser den næringen som virkelig beskatter kysttorsken, og det er turistfiskenæringen. De reguleringer som er gjort tidligere år har derfor ikke virket.

Yrkesfiskerne er stort sett allerede jaget på land fra fjordfeltene, for de har ikke lønnsomhet i dette fisket mer. Når da kysttorskbestanden er veldig svak og det er lite fangst å få på fjordfeltene, har vi ikke noe fangst å vise til derfra. Hva skjer da? Det som vil skje er at når det søkes om nye lokaliteter, legges det bare fram en fangstatistikk for området som viser lite fangst. Dermed tas området til oppdrett. Og vi fiskere sitter igjen med Svarteper på handa. Selv om årsaken er en knust kysttorskbestand. Det er dette vi frykter vil skje.

 

 

Hva skjer langs kysten vår?  v/ Arnold Jensen, Nordreisa
Del 1: Fiske og oppdrett (dette innlegget)
Del 2: Turistfiske
Del 3: Kysttorsk i fare

Hva skjer langs kysten vår? (Del 2: Turistfiske)
Pellets-sei i Altafjorden