Sanking, forvaltning og verdier

Svanhild Andersen, Mearrasiida  

Et forskningsprosjekt om sanking der Mearrasiida er en av de lokale samarbeidspartnerne, er i ferd med å avsluttes. Hovedmålet med prosjektet er å synliggjøre kunnskaper om sanking av multer og egg i kystsamiske områder. I intervju om sanking med sikte på å få innsikt i lokalbefolkningas kunnskap, kommer også verdier knyttet til denne form for høsting av naturens goder tydelig fram.  

Det finnes mange definisjoner av verdier. I dagligspråk forstås verdi gjerne som økonomisk verdi, i form for eksempel prisen på en vare. I faglitteratur der verdi-begrepet nevnes, skiller man gjerne mellom konkrete verdier, som i denne sammenheng ville være multebæra og eggene, og prinsipper eller holdninger som handler om det som er viktig og betydningsfullt for oss, utover økonomisk verdi og nytteverdi av for eksempel bær og egg. Våre handlinger og prioriteringer påvirkes av våre verdier, både når det gjelder en praksis som sanking og i andre private sammenhenger, og selvsagt også innen offentlig forvaltning og i politisk arbeid.
 
I sankingsprosjektet har vi avgrenset oss til verdier som sier noe om relasjoner – forholdet til omgivelsene der man sanker, og også om mellommenneskelige relasjoner knyttet til sanking. Nedenfor nevner jeg et par av verdiene som kan leses ut av vårt intervjumateriale.

Å klare seg  
Tradisjonelt har befolkningen i kystsamiske områder livnært seg gjennom en allsidig, sesongbasert høsting fra omgivelsene. Det å klare seg i disse områdene, med det som finnes der av goder, er en sentral verdi i seg selv. (Birget er et viktig samisk begrep i den sammenheng). Denne verdien er nært knyttet til tradisjonell kunnskap. Man må ha nødvendig kunnskap for å klare seg, inkludert det å ha sanking som del av sin husholdsøkonomi og levemåte. Man må da ha kunnskap både om de konkrete verdiene, som multebær og egg, om landskapet der dette finnes, om årstidene – hver med sine goder – og samspillet mellom mennesker, planter, fugler og dyr, og også kunnskap om lover og regler. Hvilke fugler er det lov å plukke egg fra, er det for eksempel viktig å holde seg orientert om.

Å dele
Å dele er også en verdi. Når man gir bort multebær bidrar man til at også andre klarer seg, eller i dagens situasjon – at andre, som kanskje selv ikke kommer seg ut på multemyra, får en smak av naturens goder. På denne måten bidrar man også til at relasjoner opprettholdes, som gode vennskaps-, nabo- og slektsforhold. Denne delingen utgjør en verdi som fram til nå, mer eller mindre, har blitt videreført mellom generasjoner. Et eksempel på deling:

Hartvig har også vokst opp med eggsanking på holmene. Han forteller om betydningen av å dele eggene som sankes og gleden som knytter seg til smaken av vår og også tilhørighet:

Det er vanlig at yngre gir egg til eldre som ikke kommer seg til holmene. Da jeg var ung og rask, så hadde jeg eldre folk jeg ga egg til. Det var en veldig oppmuntring for dem. I dag er det igjen yngre som kommer med egg til meg, så jeg kan oppleve at det er vår, og jeg får smake at det enda er som før.

(Fortalt på samisk, og oversatt av Steinar Nilsen. Dat lea dábálaš ahte nuorat skeŋkejit maniid boarrásiidda, geat eai goastta šat sulluide. Mun lean dolin go ledjen nuorra ja valli, mus ledje boares olbmot geaidda mun lávejin doalvut. Ja dat lávejedje nu movttáskit. Ja dál fas, dat geat leat nuorat dat fas buktet munnje dál. Nu ahte beasan oaidnit ahte lea giđđa, ja beasan máistit ahte dat lea ain nu mo dolin.)

Omsorg
Å vise omsorg og ta vare på sine omgivelser er også en sentral verdi. Et eksempel fra tradisjonen med eggsanking er at man har omsorg for fugler – også når man ikke lenger plukker egg fra disse, som ærfugl. På holmene i Porsanger tar man ut predatorer (rødrev er særlig aktuelt) på holmene i Porsanger for å beskytte ærfugl og andre fugler. Og noen vil bygge skjul for fugler. Det vil man for eksempel gjøre ved Mearrasiida – Vi bygger hus!

                        Daglig leder på Mearrasiida, Ove Stødle, lærer å bygge ærfugl på Billahomen våren 2021.

Forvaltning, politikk og verdier
For øyeblikket pågår det store debatter om etablering av nye vindkraftanlegg og kraftlinjeutbygging i våre undersøkelsesområder. Ulike forståelser av hva som er bærekraftig arealbruk og hva som utgjør bærekraftige løsninger gjør seg gjeldende i debatten, og kan knyttes til ulike verdier. I kyst- og fjordbygdene der vi har intervjuet folk, har multemyrer – og alt det positive som knytter seg til sanking av multer – stor verdi. For de som ønsker utbygging er andre verdier viktigere, som stor kraftproduksjon og satsing på det man gjerne kaller grønn industri. Hvem sine verdier som vil bli vektlagt, avhenger av muligheter for innflytelse og politiske prioriteringer.

Konsekvensutredninger er et viktig instrument når naturinngrep planlegges. I slike utredninger blir lokale verdier i liten grad tatt med. Begrepene rikmyr og fattigmyr er et eksempel på det. En myr som er rik på multer, er en fattigmyr i forvaltningsspråket, som jeg nevnte i mitt forrige blogg-innlegg. Slike begrep kan legge føringer for politiske beslutninger. «Måten vi forstår og uttrykker ting språklig, kan ha betydning for verdsettingen», som Steinar Nilsen slår fast i sitt innlegg om hvordan vi snakker om sanking og landskapsforståelser.

Spørsmålet er om ikke også lokale verdier bør inkluderes i beslutningsgrunnlag for inngrep som får konsekvenser for myrer og andre sankingsområder. Kanskje kan internasjonal rettsutvikling være en positiv drahjelp? Konklusjonen fra FNs naturpanel (IPBES) peker i den retning: «Åndelige, kulturelle og emosjonelle verdier må inkluderes når vi skal ta beslutninger om naturen.»

I NINA sin innføring i 10 hovedbudskap fra ovennevnte rapport kan man lese om hovedbudskap 2: «Til tross for det store mangfoldet av verdier vi får fra naturen, inkluderer de fleste beslutningsprosesser kun et smalt sett med verdier. Det går på bekostning av både naturen, samfunnet og framtidige generasjoner.» Og også: «Beslutningsprosessene ignorerer ofte verdier for urfolk og lokalsamfunn."

Om rapporten fra FNs naturpanel (IPBES) (engelskspråklig)

NINA: Å verdsette naturen riktig er viktig for å løse naturkrisen - ti hovedbudskap fra Naturpanelets rapport om naturverdier og verdsetting av natur.