Meronbloggen
Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.
Liten flyndre flat ...
"Liten flyndre flat nedpå bunnen satt, spiste middagsmat av sitt vesle fat. Så kom Øyvind hen, og han fisket den. Nå står bare fatet der igjen." Slik gikk det med flyndra i Gabriel Scott sin barnesang. I Porsangerfjorden er flyndrebestandene sterkt redusert, ifølge lokale observasjoner. Hva har skjedd med "liten flyndre flat" i Porsanger? Var det Øyvind, eller en annen fisker, som fikk den på kroken? Eller ble den kanskje mat for kongekrabben, som har holdt til i fjorden i 10-15 år? Eller ble den forgiftet eller kvalt av forurensing fra kloakk? Flyndra har vært viktig i Porsanger, først og fremst som matfisk i eget hushold, men også som handelsvare. Ikke rart at mange undrer seg over hva som har skjedd. Hypotesene er mange og spørsmålene likeså.
På 1930-tallet ga flyndrefisket god inntekt for folk i Porsanger. Kiloprisen var atskillig bedre enn for torsk og sei, og i noen områder kunne man tjene gode penger på flyndrefiske (Birkely 2011). Fiskere og andre blant befolkningen forteller om store og rike flyndrefelt. For eksempel fortelles det om Kolvik at der var det rikelig med fisk, og hadde man lyst på flyndre eller kveite til middag, så var det bare å dra dit.
Flyndrefisket foregikk i hovedsak om sommeren og høsten. "Alle ventet på flyndrefisket", forteller en fisker fra fjordens ytre del. "Jeg husker fra da jeg var guttunge, det var lov å begynne å fiske flyndre fra 1.mai eller 15. mai. Da skjøv dem jo ut alle spissbåtene fra fjærene her, og alle fikk jo flyndre". En annen, bosatt lenger inne i fjorden, forteller: "Folk ventet jo på det her, at de kunne begynne å fiske flyndre. For det var en delikatesse."
Det ble gradvis ble mindre fisk i Porsangerfjorden, og særlig i løpet av 1980- og 90-tallet. Det begynte innerst i fjorden. Fisken begynte å trekke seg utover, eller den forsvant. Flyndra var den første som forsvant, er det mange som mener – "før torsken ble borte i de områdene der". Man merket først at flyndra ble magrere, og noen mener at den smakte dårlig. Omkring midten av 1980-tallet registrerte man at det var lite eller ingen flyndre å få innerst i fjorden, og steinbiten forsvant omtrent samtidig. Litt lenger ut i fjordens indre del fikk man fortsatt flyndre i noen år, men så ble den borte også der. I Kistrand-området får man fortsatt en del flyndre forteller en av dagens fiskere, men ellers synes det å være enighet om at man må nokså langt ut i fjorden og på dypere vann for å fiske flyndre, og da nevnes Tamsøya og Kjæs.
En tidligere fisker forteller om områder der man måtte være kjent for å kunne sette flyndregarn på grunn av mye ruggel (rugl) på botnen, men "i dag eksisterer det ikke lenger. Det er bare slam på botn og ruggel finner du knapt nok noen steder. Det kan være enkelte strømsterke områder hvor du enda finner ruggel, men fra de innerste øyene og innover mot flyplassen der finner du nesten ikke levende vesen, det er kun kobber og slike ting, men fisk det finnes det ikke." Han forteller videre at han iblant har pleid "å ræke over de grunnan for å se om det finnes noe levende vesen, men det er kun kråkeboller som er igjen. All tare er borte og det e jo vesentlige ting som må være der."
En av dagens fiskere fra Ytre Porsanger bemerker at de får småflyndre om vinteren på torskegarn: "Småflyndre. Enorme mengder av det her ute. Men når man skal ha kokflyndre om sommeren og høsten så får man den ikke mer." Han nevner også at flyndras mageinnhold har forandret seg fra da han var guttunge. Da brukte flyndra å være full av bitte små sil, men slik er det ikke lenger.
Noen hevder at kloakk fra steder innerst i fjorden er en forurensningskilde og en sannsynlig årsak til reduserte flyndrebestander. Dette forklares med at områdene fylles med slam, og bunnvegetasjonen forandres. Slammet beskrives som en slags gelé som satte seg fast i garna, og som ble observert så langt ut som til Veines. Man antar at denne geléen sank til botnen og kvalte flyndrene. Slammet forverret seg fra omkring 1980-tallet. Leirvann fra Lakselva i sommerhalvåret nevnes også som en mulig årsak til endrede botnforhold. I et intervju fra 2001 nevnes et slags grønt grums i sjøen om sommeren de siste årene, særlig i somre med mye regn. Man var usikker på hva det var, men noen antok at det var alger. I de periodene fikk man ikke fisk.
Foto: Sigvald Persen, Sjøsamisk kompetansesenter
Bildet viser Bernt Einar Henriksen som har fisket småkveite i Porsangerfjorden. Flyndre er atskillig sjeldnere fangst.
Blogg-innlegget er basert min artikkel «Lokal økologisk kunnskap om Porsangerfjorden» i publikasjonen «Den gang var det jo rikelig med fisk. Lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder», og nylige samtaler om flyndrefisket i Billefjord og omegn. Birkelys artikkel er fra samme publikasjon, og er også publisert her. Mitt neste blogg-innlegg skal handle om flyndra som matfisk. Den har vært en viktig del av kostholdet i mange hjem langs Porsangerfjorden.