Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Da skiene også var et framkomstmiddel

ski-3793_64_20200503-072235_1

Midt på 40-tallet, da det var blitt fred i Nord-Norge og ungdommen igjen kunne glede seg over friheten, var skisporten en viktig del av ungdommens vinteraktiviteter. 

Skiene var som oftest hjemmelagede eller i hel tre, laminerte ski fantes ikke da. De var framkomstmiddel nummer en på vinteren, men også en del av redskapene eller framkomstmiddel til og fra butikken og til jakt eller til fornøyelser.

Folk, gamle som unge, mann eller kvinne kunne godt drive med utforkjøring i Luomečohk-sida en søndag, eller i måneskinn utpå senvinteren når været var lagelig. Vinterkveldene var tid for dans til sveivegrammofonens glade toner, som en del av ungdommens aktiviteter.

På Fjellstad samlas ofte ungdommen for prat eller dans til grammofonen, og om det ble hakk i en plate, gikk den i eska for gjenbruk ut på våren. Slik gikk vinteren, og når våren kom og torvsjåen var tom for torv, ble det avtalt en dag for å preparere treskiene etter vinterens konkurranser, eller jaktturer. Skiene ble brukt også om du bare skulle på besøk til naboen, eller ta en handletur. De var i bruk hele dagen, og når de ikke var i bruk skulle de alltid være oppreist mot trappa eller gangveggen og ikke ligge slengt rundt på gårdsplassen med stor snublefare for gående, og særlig gamle som bodde i huset eller kom på besøk.

Så en dag ut i mai ble det avtalt en dag for å preparere skiene klare for neste vinter. Ungdommen samlas, primusen ble fyrt opp og platene med hakk i ble tatt fram. Nå skulle grammofonplatene gjøre sin siste gjerning. En gikk løs på dem, de skulle brekkes opp i småbiter, en annen hadde allerede plassert en gryte på primusen med tjære i, mens andre igjen plasserte skiene på bukker for å bli skrapt og pusset og klargjort for å smøre blandingen av kokende tjære med knuste grammofonplater oppi. Grammofonplatene skulle gjøre blandingen hard for å forhindre vann og fukt i å trenge inn i skisålen, men også spare skisålen mot slitasje. Blandingen var nærmest glassaktig hard når den var smurt på skisålen.

Praten gikk lystig om vinterens skirenn som noen hadde vunnet eller tapt, eller vinterens jaktturer, mislykkede eller vellykkede. Nå var det skiene som var i fokus, nå skulle de få en omgang for at neste vinters skirenn eller jakt skulle få et vellykket utfall.

Når skiene var ferdigsmurt var det å spenne dem opp i stativet for å få tilbake spensten. Dette for at festesmøringen skulle få best mulig virkning. Den skulle jo smøres bare midt under skiene for å minske bakglatte ski i motbakkene. For den lille pjokken, meg, på 4-5 år var dette viktig informasjon, men det var også stor underholdning å få delta i denne seansen. Selvfølgelig var det et par barneski som også skulle ha sin omgang med smøring under nøye overvåking av eieren selv, som sikkert følte seg som «litt av en kar» når skiene ble plassert opp under taket i torvsjåen for sommerlagring. 

 

Anno Norsk skogmuseum om grammofonplater i skismørning: "Ryktene ville ha det til at enkelte til og med smeltet grammofonplater, som inneholdt skjellakk, ble smeltet inn i skivoksblandinger, noe som var utgangspunkt for humoristiske kommentarer om hvilke musikksjangere som gav best feste."

Bildet er tatt av Hans Braxmeier fra Pixabay

Stein som beskytter – betydning av respekt i natur...
Hvis ea forsvinner – hva mister vi da?