Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Sanking, forvaltning og verdier

Svanhild Andersen, Mearrasiida  Et forskningsprosjekt om sanking der Mearrasiida er en av de lokale samarbeidspartnerne, er i ferd med å avsluttes. Hovedmålet med prosjektet er å synliggjøre kunnskaper om sanking av multer og egg i kystsamiske områder. I intervju om sanking med sikte på å få innsikt i lokalbefolkningas kunnskap, kommer også verdier knyttet til denne form for høsting av naturens goder tydelig fram.   Det finnes mange definisjoner av verdier. I dagligspråk forstås verdi gjerne som økonomisk verdi, i form for eksempel prisen på en vare. I faglitteratur der verdi-begrepet nevnes, skiller man gjerne mellom konkrete verdier, som i denne sammenheng ville være multebæra og eggene, og prinsipper eller holdninger som handler om det som er viktig og betydningsfull...

Les mer
  119 Treff

Sanking og landskapsforståelse, hvordan snakker vi om det?

Steinar Nilsen, Mearrasiida  Prøv å tenke over hvilken betydning bærplukking og annen sanking har i dagens samfunn. Jeg vil hevde at det ikke er en selvfølge at slike praksiser verdsettes og bevares som før. Det foregår mange former for utbygging eller utnytting av våre områder, og sanking kommer ofte tapende ut. Måten vi forstår og uttrykker ting språklig, kan ha betydning for verdsettingen. Forskjellige måter å snakke om verdier i landskapet på, kan komme av at man har forskjellige utgangspunkt. Ikke alle ord lar seg lett oversette fra et språk til et annet, for ord kan være knyttet til forskjellige måter å tenke på, og ordene må forstås i den sammenhengen de lever i. Norsk forvaltningsspråk og kategorisering I norsk forvaltningsspråk kan man se at det er brukt ord som fattigmy...

Les mer
  278 Treff

Betydningen av multer: Før og nå

Stine Rybråten, NINA I prosjektet Making Knowledges Visible har vi sett nærmere på sankingspraksiser i de kystsamiske områdene Divtasvuodna-Tysfjord, Porsáŋgu-Porsanger og Unjárga-Nesseby. En fellesnevner for alle områdene vi har hatt fokus på er multas store betydning. Multer står i en særstilling i forhold til andre såkalt «ville» bær. Dette gjenspeiles blant annet i lovverket, ved at multeplukking er lovreguler til forskjell fra plukking av andre bærsorter. I tillegg synliggjøres multas betydning gjennom folks tilhørighet til sine multebærområder og gjennom historiene og kunnskapen som knytter seg til multeplukkingen. Formelt lovverk I Porsáŋgu-Porsanger og Unjárga-Nesseby gjelder Finnmarksloven som gir alle som er bosatt i Finnmark rett til plukking av multer på Finnmarkseiendommens gr...

Les mer
  333 Treff

Luomečoaggin ja monnečoaggin lea eambbo go ieš dat čoaggin

Solveig Joks, Sámi allaskuvla  Luome- ja mannečoaggin dutkanprošeakta Porsáŋggus ja luomečoaggin prošeakta Várjjagis ja Divttasvuonas lea dál loahpahuvvon. Prošeakta lea guorahallan mo giella, muitalusat ja báikenamat bohtet ovdan luome- ja mannečoakkedettiin. Guorahallan čájeha ahte báikkiolbmuide lei birgejupmi guovddážis go vulge sulluide ja luomemehciide. Sii leat mánnán juo oahppan mo birgejumi skáhppot. Solveig Tangeraas čilge ná: “Diet lei [sullot] min borramuškámmir, dieppe ledje monit, dieppe ledje muorjjit, buohkaide ledje borramušat. Meara alde go fitne, eai dat boahtán guorosgieđaid ruoktot. Jus guorosgieđaid gal bohtet, de ii lean ba veara ge du luoitit meara ala. Maid don meara alde. Don galget váđu luoitán dahje maniid buktán, muhto váđu gal galget luoitán go leat ruokt...

Les mer
  150 Treff

Tang og tare som mat?

Sist sommer kunne man lese følgende på Facebook: «I mårra, onsdag 22. juni drar vi på fjæratur i Sandvik. Vi plukker litt tang, tare og snegler.» Turen var arrangert av Porsanger og omegn sopp- og nyttevekstforening.  Den turen ville jeg gjerne være med på, ut fra en generell interesse for lokal mat. Dessuten deltar Mearrasiida som lokal samarbeidspartner i FOODCOAST, et forskningsprosjekt der lokal matpoduksjon er et sentralt tema. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) er ansvarlig for prosjektets Porsanger-del, som har det sjøsamiske samfunnet og deres tradisjoner i fokus.Mona Henriksen var guide og veileder, og også sjefskokk på sopp- og nytteforeningens arrangement.  Barndomsminner I min barndom var fjæra en kjær lekeplass på mitt hjemsted i Nord-Troms, so...

Les mer
  200 Treff

Juksafiske på fjorden

Tidlig på 1950.tallet var det to fedre med hver sin sønn som drev juksafiske i område Kolvik-Reinøya (Vassa).  Guttan var sjølholdere og det var 3-4 års aldersforskjell på dem. Hver dag når de kommer inn til Kolvik for å levere, så har den eldste karen noen kilo mer.  Dette var ergerlig syntes den yngste, og han lurte på hvordan han kunne klare å få mere fisk enn den eldre kompisen. Så en dag ser han en reservepilk. Dette var før nylontiden. Man brukte haresnarestreng som fortom mellom jernstein og pilken, og man måtte ikke få kank på strengen for da røk den. Gutten øynet her at han hadde muligheten; han kunne huke på en pilk til på juksa. Dette foreslår han til faren, som blankt avslår. Dagen etter er sønnen på’n igjen, men avslag igjen. Men nå er sønnen mer pågående, og argumen...

Les mer
  199 Treff

Vi bygger hus!

Ærfuglhus på Billásuolu våren 2021.

Sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter har vi høsten 2021 startet et spennende prosjekt sammen, nemlig å bygge hus til ea. Sjøfuglbestanden er i alarmerende nedgang langs kysten, og hva kan vi som mennesker gjøre for å tilrettelegge litt bedre for fuglene? Vi forer småfugler med solsikkefrø og meiseboller, vi lager fuglehus og vi bygger måse og tjeldkasser. Men hva gjør vi for den som har hatt mest nedgang i fjorden vår, nemlig ea? Kan man ikke bygge hus til de også? Bakgrunnen for at vi sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter bygger hus til ea er at vi er med i et prosjekt som heter FUGLAN VEIT. Prosjektet har som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som en del av kystkulturen. Vi som er med i prosjektet ser behov for nye allianser i forvaltning og omsorg a...

Les mer
  650 Treff

Tjelden, for meg, vårens fineste symbol

En grytidlig morgen på Jonsnes. Klokka har just passert 5 om morgenen, solen er allerede høyt på himmelen og de siste sneflekkene på jorda rundt huset tiner så man kan se at de blir mindre og mindre for hver kaffeslurk jeg tar. Men nå er det tjelden som har mitt fokus. Kalenderen viser bare 29. april. Tjelden kom hit til Jonsnesfjæra den 27. mars. De har nå hatt en måned på å spise seg opp etter den lange turen fra overvintringstedet.  Den lange flyturen har sikkert har tatt på. Det hadde vært interessant å vite hvor just Jonsnes-tjelden har overvintret. Tyskland, Holland eller syd i Norge noensteds? Men nå er de i full gang med å forberede egglegging. Kassene på stolpene i fjæra har vært hyppig besøkt i de siste dagene av yndlingsfuglene mine. Nå ser det ut til at de er i ferd med st...

Les mer
  646 Treff

Skjell som leker og handelsvare

Jeg ble etter hvert kjent med nabojenta som bodde et stykke vei fra oss. Faren hennes hadde en stor dunge med «hesteskjell». Han hadde nok «ploga» dem for å bruke muskelen til å egne lina med, men han hadde ikke bruk for selve skjellet, så vi kunne forsyne oss av den dungen som var der ved gjerdet. Men her var det jo bare en sort, så vi måtte nok ty til fjæra for å få en komplett buskap til fjøset vårt som vi hadde anlagt på en tørr plass like ved fiskehjellen. Hun bodde et stykke fra fjæra så det var høveligere hjemme hos meg, for vi bodde helt nede ved sjøen. Fjæra hadde jeg etter hvert gjort meg godt kjent med, og visste hvor jeg kunne finne de andre skjellene. De aller fleste hadde navn, men det var et skjell jeg lenge lurte på – hvorfor den het rein – nå i ettertid har jeg s...

Les mer
  773 Treff

Vinterbrensel

Vinteren her nord hadde mange utfordringer for den enkelte, avhengig av kjønn, alder og den fysiske tilstand. Det skulle bæres vann, det var ingen i «gamle daga» som hadde innlagt vann eller oljefyring. Vannet måtte bæres fra en brønn i nærheten, eller på kjelke eller fraktes på jolan. Jolan er en kjelke med bare en meie som vanntønna ble plassert på.  Man måtte være to, en til å støtte tønna, og en til å dra. På vannet i tønna skulle det helst ligge et lag med snø som fort ble til sørpe og forhindret vannet i å skulpe over. Men vinterveden var nok den største utfordringen for mange. Man måtte til SKOGVOKTEREN for å få vedseddel.  Noen av skogvokterne ble kalt for RISSE-HERRA (rismesteren) og de kunne være ganske ubarmhjertige og nådeløse med tilvisning av vedteig. ...

Les mer
  733 Treff

Arealplan for Porsanger - høringsuttalelse 15.10.2021

Mearrasiida sin uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel (heretter omtalt som arealplanen). Vi kommenterer vi følgende tema: Bosetningsmønster, hyttebygging, industriområder og arbeidsplasser, natur og landskap og samisk barnehage.  Tekst i kursiv er utdrag fra arealplanen. Bosetningsmønster Arealplanen skriver blant annet dette om bosetningsmønster, og områder med høy andel av samisk og kvensk befolkning: -Styrke Lakselv som knutepunkt med økt tilgjengelighet og fokus på god byggeskikk. -Samtidig åpne og støtte opp om levende bygdene utenfor Lakselv med økt næringsgrunnlag for fastboende knyttet til økt fritidsbebyggelse og reiseliv som tillegg til primærnæring. -Med hensyn til føringer for arealbruken i Porsanger (unntatt reindrift) vurderes føringer for opprettholdelse av ...

Les mer
  759 Treff

Rikmyr og fattigmyr – for hvem?

Svanhild Andersen, Mearrasiida   I forbindelse med et prosjekt om sanking i kystsamiske områder har jeg lest noen  konsekvensutredninger som er utført for Statnett i forbindelse med planer om nye kraftlinjer fra Skaidi til Adamselv i Finnmark. Ulike naturtyper i områder som vil bli berørt, såkalte influensområder, og grad av påvirkning, er vurdert i utredningene. Jeg har særlig sett på hvordan myrer blir vurdert, og ble nysgjerrig på begrepene rikmyr og fattigmyr. Spørsmålet som meldte seg mens jeg leste om myrene var: Rikmyr og fattigmyr – for hvem? Og hva om befolkningen som sanker multer i de aktuelle områdene, hadde blitt spurt om å gradere på en skala fra fattig til rik? Planer om nye kraftlinjer Statnett sin søknad om bygging av 420 kV-linje mellom Skaidi og Lebesby, o...

Les mer
  1417 Treff

Báikenamat mat čujuhit mearralottiide  Stedsnavn knyttet til sjøfugler

Foto: Steinar Nilsen

Steinar Nilsen skriver om stedsnavn på holmer og skjær i Porsangerfjorden som forteller om fugler. Innlegget er på samisk, med norsk sammendrag til slutt. Det er skrevet i forbindelse med et forskningsprosjekt om sanking i kystsamiske områder.   Steinar Nilsen, Mearrasiida   Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, Čearretmielli, Skárfalásis. Porsáŋgguvuona sulluin ja lássáin leat ollu báikenamat mat čujuhit mearralottiide. Báikenamat eai čilge dušše makkárat eatnamat leat (topografiija), muhto sáhttet čujuhit máŋggalágan fáktoriidda olbmuid birrasis, maid vuođul báikenamat leat biddjojuvvon. Go nu geahččá namaid sisdoalu (semantihka), de boahtá ovdan ollu árbevirolaš diehtu. Go namaid analysere, de sáht...

Les mer
  821 Treff

Matproduksjon og landskap i Porsanger – mer enn bare kulturarv

Av Einar Eythórsson, NIKU  At forskningsprosjektet FOODCOAST[1] valgte Porsanger som et studieområde for temaet matproduksjon, landskap og kulturarv, handler ikke bare om dokumentasjon av historie og kunnskap fra en svunnen tid. Spørsmålet er også hvordan lokal kunnskap om fjordboernes måter å utnytte ressurser på hav og land kan videreføres og tilpasses vår egen samtid. Men hva er forskjellen på det sjøsamiske mangesysleriet i fjordene i Finnmark i begynnelsen av det 20. århundre og et typisk nordnorsk kombinasjonsbruk i den samme tidsperioden? Likheten er at fisket i og utenfor fjorden i begge tilfeller sto for hovedinntekten for de fleste familier, mens husdyrholdet var en nødvendig tilleggsnæring for å sikre matforsyningen gjennom hele året. Den sjøsamiske husholdsøkonomien i...

Les mer
  999 Treff

Landet ga bær - men ikke hvert år

Foto: Jon-Erik Faksvaag / NF

Svanhild Andersen, Mearrasiida    Landet ga bær. Det slår bygdebokforfatter Einar Richter Hansen fast under overskriften «sommer- og vinterhandel» i Porsanger bygdebok bind 1 (1986), der han omtaler handelsvarer blant porsangersamene for flere hundre år siden. Tørrfisk var den viktigste varen i byttehandel eller i salg for kontanter. Blant andre handelsvarer nevnes egg, dun og bær. Hansen viser til en kommisjonsberetning fra 1668 der det fortelles at porsangersamene utnyttet fugleegg og ærfugldun, og at det på Tamsøy fantes multer som var et godt middel mot skjørbuk. Også i bind 2 av Porsanger bygdebok, med Arvid Petterson som forfatter, beskrives bær som en viktig handelsvare, og at salg av multer betydde en betydelig inntekt for kommunens innbyggere i gode multeår. Og...

Les mer
  1127 Treff

Muhtin báikenamat ja boares muittut Jáhkovuonas

Eadni rohkki leai Jáhkovuonas eret. Mánnán mon ledjen doppe juohke geassi, dassážiigo skuvlii álgen, ja maiddai máŋga geasi dan rájes. Ollesolbmot hállet sámegiela áhku ja ádjá luhtte, muhto dušše fal dárogiela mánáide, nu go leai dan áiggi eanaš bearašin Jáhkovuonas, mu dieđu mielde. Ja mu ruoktobáikkis Davvi Romssas (Ákšovuotna/Oksfjord) lei juo sihke sámegiela ja suomagiela (dahje kvena giela) jávkan. Nu ahte mon ohppen veahá sámegiela easkka ollesolmmožin – dan mađe ahte mon sáhtán čállit unna bihtáža, giellavahku oktavuođas.  Áiggun namuhit moadde báikenama Jáhkovuonas, namat maid mon muittán mánnávuođa rájes (dárogillii dahje sámegillii). Namuhan maid manne mon muittán daid namaid dahje maid mon dieđan iešguđetlágan báikkiid birra - hui oanehaččat. Goavkejohka (Kokelva). Eatni r...

Les mer
  96 Treff

Mu giellahistorjá – mánnávuođa-, nuorravuođa- ja ollesolbmoagis

Mu namma lea Kristin Elisabeth Hansen, ja mun lean Gorahagas eret. Dat lea smávva sadji Porsáŋggus Finnmárkkus. Mun lean 26 jagi boaris, ja mun orun Billávuonas. Mun barggan Radio Nordkahppas. Doppe mun logan risttalaš mánáidteavsttaid, ja barggan redigeret maid. Mun lea mearrasápmelaš, ja mun lea hui čadnon mu mearrasápmelaš gullevašvuhtii. Mun in oainne iežan dážan, mun lean mearrasápmelaš – váimmus ja eallimis. Mu giellahistorjá - mánnávuođas Go mun ledjen mánná, mun álgen hállat sámegiella skuvllas, vuosttaš luohkkás. Mun ledjen hui ilus go álgen skuvlii, go bessen sámegiella oahppat. Mus leai hui čeahppi sámegieloahpaheaddji, ja son oahpahii midjiide hui ollu, nugo mearrasápmelaš kultuvrra birra, ja sámegiela. Mus lea hui čeahpes áhčči gii oahpahii munnje olu sámegiela. Mun lean vázzá...

Les mer
  105 Treff

Sámi báikenamaid ilbman

Av Hartvig Birkely  Sámi báikenamat leat vássánáiggi kulturmuittut, mat addet dieđuid mo min máttarálbmot leat atnán eatnamiid ja lagaš meara ja ábi. Dás buvttán soames ovdamearkka Leavdnjavuonas. Gávdnojit báikenamat mat leat seilon sihke dološ sámegielas- ja varra maid eará dološgielain, maid otná gielladutkit eai leat vel nagodan jierpmmálaš čilgehusaid addit dasa maid dat mearkkašit. Ovdamearkka dihtii leat Leavdnjavuonas earret eará dákkár ovdamearkkat; Vasis, Rošku ja Ikkaldas. Buvttán moadde báikenammaovdamearkka Leavdnjavuonas. Álggos vuos go dal mii ássat golmmagielat guovllus, de ii leat imaš ahte soames báikenamat dákkár golmmagielat guovllus leat sorrasan oktii. Dás buvttán guokte ovdamearkka. Báikenamma Ruohtugeahči lea Lávttevuona beavžžabeal gáttis. Vuosttašoassi (...

Les mer
  100 Treff

Giekkavahkku

Sametinget har tatt initiativ til Giellavahkku - samisk språkuke.I den anledning presenteres noen korte tekster på samisk. Tiltaket er et samarbeid mellom Samisk spåk- og kultursenter i Lakselv og Mearrasiida i Indre Billefjord. (2020). Takk til bidragsyterne! Hartvig Birkely:Sámi báikenamaid ilbman Steinar Nilsen: Lubmengiella - multeplukkespråkSolveig Joks: "Elvemel" - ja sámegiel sánit Kristin Elisabeth Hansen: Mu giellahistorjá – mánnávuođa-, nuorravuođa- ja ollesolbmoagisSvanhild Andersen: Muhtin báikenamat ja boares muittut Jáhkovuonas

Tagger:
  80 Treff

«Elvemel» – ja sámegiel sánit

Dálgo lea sámi giellavahkku, de háliidan loktet ovdan sámegiela riggodaga.  Dat mii dárogielas lea okta sátni, dasa leat sámegillii máŋga sáni. Dárogiel 'elvemel' sáhttá leat sihke dearbmi, mielli ja luohkká. Lea sturrodat mii earuha dieid sániid. Son gii lea fuomášuhttán mu dien lea Aage Solbakk, guhte lea lokten ovdan sámi giellariggodaga. Son leage máŋgalot jagi čuvgehan deatnogátteássiid árbevirolaš máhtuid ja dieđuid mat erenoamážit gusket detnui, lussii ja luossabivdui. Govva: Ellisif R. Wessel

  101 Treff

Lubmengiella - multeplukkespråk

Foto: Jon Egil Nilsen

Steinar Nilsen, Mearrasiida    (Norsk oversetting etter samisk tekst)  Maid sáhttá sátni láddadit muitalit olbmo oktavuođaid birra eatnamii ja šattuide? Gelddolaš sánit mat gullet luopmániidda leat čurrá, láttat ja jámešbánit. Dás áiggun geahččat muhtin sániid mat adnojit lubmema oktavuođas. Sánit gullet spesifihkka ealáhusvuohkái ja giella lea diehtobáŋku ja maiddái gaskaoapmi mainna fievrridit dieđu buolvvas bulvii. Sámegiella leage hui sátnerikkis sániide mat gullet min ekologalaš birrasii ja eallinvuohkái. Okta sámegiel sátni sáhttá sisttisdoallat máŋggalágan dieđuid. Eará gielaid sánit eai álo vástit sámegiel sániide. Go jorgala nuppi gillii, ferte dávjá čilget mearkkašumi, go váilot sánit mat vástidit nuppi gillii. Makkár dieđut gávdnojit sániin? Dihto ealáhu...

Les mer
  228 Treff

Tanker etter ti dager i dunværet vest i havet

I ti dager har jeg vært langt ute i havet, i det gamle fiskeværet. Jeg ble vervet som fuglevokter og har passet på ærfuglene sammen med en annen vokter. Vi bodde på et nedlagt fiskebruk og ordnet mat, brensel og vannbæring selv. På dagene hadde vi vandringer der vi besøkte ærfuglene. Vi småsnakket med dem for at de skulle venne seg til lydene av oss som kom, samtidig viste vi predatorene (svartbak o.a.) at vi var der og vernet ea.  Det har vært 39 fugler på reir og mesteparten i e-hus, to har forlatt reiret med unger. Det var et fantastisk fugleliv med mange arter der ute, i tillegg en spesiell flora som vokste i den guanorike jorden. Jeg har fått tid til å tenke på det samspillet som også vi er en del av i naturen. Ea velger å lite på oss et par måneder for beskyttelse, og vi får dun...

Les mer
  1353 Treff

Trist

Foto: Hartvig Johansen

Jeg kunne ha tilføyd som f…, men da hadde det vært Ari Behn sin tittel. Derfor bare: TRIST.  Jeg blir så trist til sinns når det er blikk stille på fjorden. Nå har det vært DAU stilla i mange daga – og da kommer elendigheta til syne. På alle de kvadrat-kilometerne av fjorden som jeg kan se fra mitt stuevindu er det ikke et vak å se, ikke noe som kan antyde et dette er en fjord som i sin tid var et rikholdig spiskammer for alle oss som bodde langs fjorden. På denne tiden var det sjøørreten og sjørøya som vi kunne meske oss med, så kom laksen og på slutten av juni var det tid for småsei og stabbsei, og litt senere kom også storseien. Hvorfor skal jeg egentlig rippe opp i det … Måtte tørke noen tårer som dryppet ned i tastaturet. Nå flyr det en og annen måke forbi, men det er ingent...

Les mer
  1738 Treff

«Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk

Foto: Jon Egil Nilsen

Svanhild Andersen, Mearrasiida   For flere år siden stilte jeg et spørsmål om ryper på Facebook: «Nå (om våren) hører man ofte ryper som ... Hva heter det når ryper lager lyd?» Jeg fikk mange svar, fra forskjellige steder: Tana: Skeaikit på samisk. I samisk-norsk ordbok er det oversatt til skogre.  Kokelv: Rypa skratter. Smørfjord: Hannrypa (steggen) skratter og hoa kakler. Rypa har forskjellige lyder alt etter situasjonen. Når den blir redd og letter, da kan den si bauka bauka bauka. Om fjellrypa sier vi at den raper. Straumfjord: Rypa kakla. Men har også hørt gamle pasjonerte rypejegere herfra sier at noen ganger gorgler de. Men det er avhengig av været. Spesielt i skodda da "gorgler" de. Har også hørt ordet skvatre, som også ble brukt om andre fugler, og om barn. Sva...

Les mer
  2405 Treff

Fanasdahkkit beavžžabealde – båtbyggere på østsida av  Porsanger

Fortalt til Hans O. Hansen og Ove Stødle, og nedtegnet av Hans O. Hansen. (Norsk tekst under).  Alf Klemetsen, Stivvranjárggas, muitalusa mieldeAlf Klemetsen muitalii iežas áhči Jon Klemetsen birra, gii lei fanasdahkki, ja mohtorfanas “Kvikk” historjjá. -“Kvikk” lei gárbbis dahkkojuvvon mohtorfatnasatnui, fanasdahkkis Jon Klemetsen, Stivrrannjárggas siskkábeal Keaissa. Fanas lei dahkkojuvvon lihttát go dábálaš gárbbis. -Fatnasa namma lei “Kvikk” F2-KS,  21 juolggi, ja 4,5 heastta Sabb -Fiellut badjelaš tumábeale/sulli 14 mm -Fiellut ja muđui muorraávdnasat oston Mathisen Sag, Álttás -Lei maid “spealla” bidjan, mas leai boagánfápmu mohtorveagas Jon Klemetsen barggai maiddái nugo heivehit mohtoraid, sihke Porsáŋggus ja Máhkarávjjus. Álfa diehtá ahte guhkidii maid šárkkaid, muitá nu...

Les mer
  1372 Treff

Stein som beskytter – betydning av respekt i natur- og ressursforvaltning

Steinar Nilsen, Mearrasiida   Fjerning av en steinblokk kan skape overaskende stor interesse og engasjement hos folk. Det har skjedd under bygging av ny tunnel i fjellet Sieidi eller Skarvberget i Porsanger. Navnet Sieidi betyr offersted, og på eldre gradteigskart står Offerberget (med Sieiddebakte i parentes). Det er godt kjent at det inne på fjell-platået av Sieidi skal være en hvit offerstein, men saken gjaldt denne gang en stein ved sjøen. Reindriftsutøvere hadde varslet fra og advarte mot å fjerne den. Som det er blitt kjent i media, så har anlegget opplevd uhell i en periode, og noen sier det skjedde fordi steinen har sendt en beskjed. Man mener at det var en mannlig stein som ble fjernet, men han hadde sin tvillingsjel, en kvinnelig stein, som nå står igjen alene på m...

Les mer
  3216 Treff

Da skiene også var et framkomstmiddel

Midt på 40-tallet, da det var blitt fred i Nord-Norge og ungdommen igjen kunne glede seg over friheten, var skisporten en viktig del av ungdommens vinteraktiviteter.  Skiene var som oftest hjemmelagede eller i hel tre, laminerte ski fantes ikke da. De var framkomstmiddel nummer en på vinteren, men også en del av redskapene eller framkomstmiddel til og fra butikken og til jakt eller til fornøyelser. Folk, gamle som unge, mann eller kvinne kunne godt drive med utforkjøring i Luomečohk-sida en søndag, eller i måneskinn utpå senvinteren når været var lagelig. Vinterkveldene var tid for dans til sveivegrammofonens glade toner, som en del av ungdommens aktiviteter. På Fjellstad samlas ofte ungdommen for prat eller dans til grammofonen, og om det ble hakk i en plate, gikk den i eska for gjen...

Les mer
  1116 Treff

Hvis ea forsvinner – hva mister vi da?

Svanhild Andersen, Mearrasiida  Ærfuglen – eller ea som den gjerne også kalles – er en kjent og kjær sjøfugl. (Samisk bevnelse: hávda). I omtaler av den i media og ellers nevnes ofte at folk er glad i denne fuglen. Den har og er fortsatt til stor nytte for mange i kyst- og fjordområder, men det er noe mer enn det. Man liker å høre lyden av den, og man liker å ha den i nærheten. Ja, lyden er for mange et av de viktigste vårtegnene. I en avisartikkel fra 2018 beskrives både lyd, nytte og følelser slik: «Den rolege, rumlande lyden desse fuglane lagar er eit sikkert vårteikn mange kvart år ventar på å høyre. Når fuglen var ferdig med reiret for sesongen blei duna samla saman, reinsa og brukt til fyll i dyner og puter. Ærfuglen er kanskje den mest kjære fuglearten i kyst-Noreg og...

Les mer
  1558 Treff

Hvordan kan epidemier forklares ifølge samisk tradisjon?

Steinar Nilsen, Mearrasiida  Ondartet epidemi kan på samisk omtales som rohttu eller rohttudávda, et ord som har sammenheng med Rohttu, som ifølge flere hundre år gamle kilder skal ha vært et slags sykdomsvesen eller et dødsvesen som forårsaket ondartet sykdom. Fra Varanger fortelles at det i 1880 til en gård kom en flaggermus (girdisáhpán) som hunden drepte. Folk stod i den tro at rohttu (pesten) var kommet til gården, og derfor elsket de hunden som hadde stoppet udyret. (Fra Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn I. 1927). I lys av denne fortellingen er det litt av et sammentreff at forskere tror at epidemien nå i 2020 kan ha kommet fra flaggermus! Folk kjente ikke til virus før, men de brukte all sin kunnskap, forståelse og tilpasningsevne for å overleve i krevende situasjone...

Les mer
  6390 Treff

Levende samiske bygder sikrer språk, kunnskap og selvforsyning

Solveig Joks, Samisk høgskole og Steinar Nilsen, Mearrasiida  Anna er 75 år gammel. Hun bor i en bygd med cirka 100 innbyggere. De fleste som bor der er pensjonister. Ingen av de to barna til Anna bor lenger i bygda. De flyttet hjemmefra da de begynte på videregående skole. Begge drømmer imidlertid om å komme tilbake engang. Den ene ønsker å bli fjordfisker og den andre ønsker å drive med sau og noen kyr. Det barna har drømt om har vært en virkelighet for Anna. Hun har som mange av hennes naboer drevet med en kombinasjon av gårdsdrift og fiske. Omgivelsene rundt henne har med sin gavmildhet vist henne hva de har å tilby. Om våren når mesteparten av snøen har forsvunnet, tar Anna båten og kjører til en av holmene for å sanke ferske egg. Om sommeren er det igjen tid for å dra på ho...

Les mer
  1788 Treff

Faraos hær og sel i Porsangerfjorden

I gamle daga, når gubban samlas for å snakke om jakt og andre dagligdagse ting og hendelser, kunne en jakthistorie ofte ende med en fortelling om en bibelsk handling. Her er en slik historie, slik jeg husker den: Etter en pause i historiene er det en av gubban som spør: – Har du vært på kobbejakt i det siste? Hvorpå historien fortsetter: – Ja æ og han Hans vi va her for nån daga sia. – Nå så dokk nåkka til Faraos hær? – Ja, det va et par støkka på de steinan vest for Čohkaskárku, men dem va så skjær at når vi gikk i båten på Valljesuolo så hoppa dem i sjøen. Så vi snudde og rodde til Guovjjat for å vente på dem der, til Lavkecuovcá syd for Guovjjat fall tørr. Da kunne jeg ikke dy meg mer og måtte bryte inn og spørre – kæm va Farao? Hvorpå historien fra andre Mosebok ble fortalt: Moses fikk...

Les mer
  1342 Treff

Båtkultur på strekningen Viekkir-Kjæs

I forbindelse med Samisk språkuke inviterte Samisk språk- og kultursenter i Lakselv båtbygger Hans O. Hansen til å snakke om båt-terminologi. Arrangementet som fant sted på Mearrasiida 23. oktober var godt besøkt, og hadde til og med besøk helt fra østersida av Porsangerfjorden. Fra den sida kunne Sverre Josefsen fortelle: 

Reineier Nilut Piera med sommerbeite i Børselvområdet, fortalte at de bygde båt i Karasjok hver vinter. Det var båt gjort for sjø. Båten ble frakta med vårflyttingen over vidda. Så fiska reindriftsfolket, og de solgte fisken til pomorskutene som lå ved Vassá (Reinøya). Så solgte de båten lokalt, før de reiste tilbake på høsten. Og neste vinter bygde de en ny båt som de tok ned til fjorden, fisket og solgte båten før høstflytting.

Les mer
  1041 Treff

Sullot fállet midjiide valljodagaid - holmene tilbyr oss goder

Solveig Joks; Sámi allaskuvla    Mii leat Stuorrajátká sullos, mun, Steinar Nilsen, Lásse-Piera-Siivvara Hartvig ja su nieida, Iŋgá Elisa Påve Idivuoma. Stuorra Játká iežas čábbodagain váldá min bures vuostá. Lea geassemánu vuosttas beaivi, giđđa áibmu ja ii oktage muohtadielku oidno šat. Mii leat vuolgán moniid čoaggit, ja boahtit gáddái Fálástagas. Hartvig Birkely árvala ahte sátni vuolgá vearbbas “fállat”. Ii livččii nu imaš jus dan dahká, go doppe leat valljodagat maid olbmot leat viežžan áiggiid čađa. Sáhtášii govahallat ahte sullo fállá olbmuide iežas valljodagaid. Sullot Porsáŋgguvuonas leat don doloža rájes leamaš dehálaš birgenguovllut mearrasápmelaččaide. Doppe leat leamaš fuođđarat, nugo suoidni, debbot, dakŋasat, jeahkálat, monit ja uvjjat (Birkely 2011). Su...

Les mer
  1322 Treff

Yrket som forsvant. (Eller som sveiseapparatet og vinkelkutteren stjal)

Enda i etterkrigsårene var smeden en uunnværlig kar i enhver bygd i Norge, og kanskje særlig i Nord-Norge hvor alt var rasert.Jeg gjorde en telling og kom til at det var flere enn 20 personer som utøvde smed-yrket i større eller mindre grad på 1950- og langt opp i 60-tallet og det bare fra Lakselv bru og ut til Seljenes. I Smørfjord står enda smia til Albert Strømstad, i Igeldas står smia til Johan Andersen og Helmer Anton Birkely. Avstanden mellom disse to smiene er ca. 1 km. Felles for de tre er at de er ca. 2 x 3 m. og at de står for fall og at er ribbet for det meste. I Helmer Anton Birkely sin smie er det noe utstyr, så som esse (álvi), ambolt, endel maler til samekniver og noen tenger. På bildet øverst: Albert Strømstad sin smie. (Klikk på bildet for å se det i større format) I ...

Les mer
  2675 Treff

Tale på samefolkets dag

Mearrasiida markerte lederskifte på Samefolkets dag i år. I den anledning holdt senterets nye styreleder, Ragnhild Oline Eliassen, tale for dagen. Andre innlegg fra lederskiftet vil også bli publisert her på Meronbloggen.  Lihkku beivviin Mu namma lea Ragnhild Oline Eliassen ja mun lean Goarahatjávrris – dahje Leamošjávrris – eret.Mun lean Grete-Liv-RávdnáMun lean Hans Leonardsen-Hilda-Grete-Liv-RávdnáMun lean Nils Persá-Kreitá-Ragnvald-Grete-Liv-RávdnáMun lean Ovllá-RávdnáMun lean Sámmol-Rávdná-Ovllá-RávdnáJaMun lean Ommu-Sofe-Máret-Sofe-Eljas-Ovllá-Rávdná Slik kunne jeg ha fortsatt å tegne røttene til mitt eget livstre, liknende røtter som i deres livstre, og før eller siden vevd sammen med deres røtter. Røtter som ville tatt meg ut på havet, inn i fjordene og elvedalene og opp på v...

Les mer
Tagger:
  1629 Treff

Utedoen på Fjellstad

I 1947 skulle min fetter gå på skole i Smørfjord og bo hos oss på Fjellstad vinteren 47/48. Han kom fra Kjøllefjord og var 7–8 år eldre enn meg. Min far holdt på og snekkere en toseters utedo. Det ene hullet var litt mindre enn det andre, antagelig beregnet på meg. Når doen var ferdig noen dager etter at fetter Eilif var ankommet så inviterte Eilif meg på do. Han satte seg på det største hullet, med buksa på, mens jeg begynte å plundre med knapper og seler. “Nei, nei ikke ta av deg buksa, bare sett deg på det lille hullet.” Sjøl hadde han alt satt seg på det største hullet. Så begynte han å kakke hælene forsiktig mot dobenken, som om han lette etter noen toner. Jeg satt og så opp på han, og lurte litt på hva dette skulle bety. Han fortsatte å banke hælene mot dobenken, først i ujevn takt m...

Les mer
  1313 Treff

Ta nødropene fra kysten på alvor

Fiskeriminister Harald T. Nesvik bagatelliserer kystfolkets bekymringer. Slik må man tolke svaret han ga til Karls Fisk og Skalldyr sin bekymringsmelding om nedgangen i reke- og kvitfiskbestandene ved hans fiskemottak i Nord-Troms, datert 25. desember 2018. Svaret fiskeriministeren gir er å bagatellisere virkningen lusekjemikalieutslippene fra oppdrettsnæringen har på kystfaunaen vår,og henvise til en statistikk som viser oppgang i reke-fangstene. Dette for å berolige Karls Fisk og Skalldyr, og oss andre beboere langs kysten. Noe jeg ikke tror Fiskeriminister Harald T. Nesvik med dette har oppnådd. RekebestandeneSitat fra Nesvik: «Kystnær fangst av reker har økt i Norge i årene 2013—2017(tall fra SSB / Norges Råfisklag).» Sitat slutt.1. Hva ligger i disse tallene, kystnær fangst? 2. Hvor e...

Les mer
  1246 Treff

Muorja

I gamle daga når gammelkua skulle slaktes Gammelonkel Nils forteller historien om da han som ung gutt skulle være med å slakte gammelkua på Jonsnes. Nils var født på 1890-tallet, så dette måtte være rundt århundreskiftet.Så en ettermiddag på senhøsten ble Gammel-Muorja leid ut av fjøset til slakteplassen på nordsiden av stabburet der de pleide å slakte lam og sau. Der var det le for synnavinden, som kunne være både sur og kald så sent på høsten. Det å slakte ei ku i gamle daga var en lang dags jobb, og enkelte ganger gikk det flere dager avhengig av hvor mange personer som deltok. Det ble gjort endel forberedelser før slaktinga. Muorja ble behørig tjoret fast, og alt ble klargjort til å tappe blod. Det var skrapt sammen en bøtte med snø som skulle blandes med blodet. En liten soplim var la...

Les mer
  1962 Treff

Banebrytende avtale om oppdrett i British Columbia

I desember 2018 ble det signert en banebrytende avtale om utfasing av fiskeoppdrett i et område av British Columbia, mellom urfolk og myndighetene. Avtalen er interessant fordi dette er første gang en slik avtale anerkjenner urfolks jurisdiksjon over sjøområder i provinsen. Formålet er å beskytte tre laksestammer ved å fase ut oppdrett i migrasjonsrutene til laksen, noe som vil føre til at ti oppdrettsanlegg må avslutte sin virksomhet innen utgangen av 2022. Avtalen kom i stand som et resultat av langvarig konflikt mellom oppdrettsnæringa og flere urfolksgrupper, blant annet i form av okkupasjon av noen av anleggene. Les mer om avtalen og hendelsene i British Columbia i teksten under på engelsk, skrevet av Dorothee Schreiber, UiT – Norges Arktiske Universitet (prosjektene TriArc og IndGov). 

Les mer
  1504 Treff

Rekedøden

Liv Holmefjord nevner sameksistens i kystsonen i et debattinnlegg i Nordlys 08.11.18. Må bare si at vi fiskere ikke har merket noe til sameksistens fra verken oppdrettere eller folkevalgte, der er det kun enveiskjøring rett fram.  Holmefjord viser til at fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene. Også her i Nord-Troms har rekebestanden gått dramatisk tilbake. Man må vel kunne si det er brukt betydelige mengder lusekjemikalier også her i Nord-Troms. Liv Holmefjord skriver: “Brønnbåter får søkelyset på seg etter ulovlig dumping. Fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene”, sitat slutt. Har brønnbåtene dumpet ulovlig? Meg bekjent var det en brønnbåt som ble anmeldt, men saken ble henlagt. Regler for dumping av lusegift Dumping av lusegift må ha en avstand til gytefelt og rekef...

Les mer
  1347 Treff

Samiske veinavn til besvær

Samiske veinavn til besvær – det var tittelen på et innlegg på sida (eller “veggen”) til en av mine Facebook-venner for noen uker siden. Han kommenterte debatten om forslag til samiske veinavn som oppsto etter at Porsanger kommunes navnekomité la fram forslag om både norske, kvenske og samiske stedsnavn som veinavn/adresser, og han slår fast at det mange som er svært misfornøyd med forslagene om samiske veinavn. Av både hans og andre debatt-tråder på Facebook framkommer argumenter både for og imot samiske veinavn. At stedsnavn vekker debatt, er vanlig. Og argumentene for det ene eller andre navnet kan være nokså like. I en omtale av navnestrid i Stange kommune i Hedmark bemerkes det at “temperaturen kan bli høy og begge parter påberoper seg tradisjon.”  I samiske bostningsområder blir...

Les mer
  2866 Treff

Urfolk i Canada søker kontakt med samer i kampen mot lakseoppdrett

I forbindelse med seminaret «Samisk kulturgrunnlag og industriutvikling i Porsangerfjorden» som ble arrangert den 16. juni på Sjøsamisk kompetansesenter i samarbeid med UiT – Norges Arktiske Universitet, var påvirkning fra oppdrett på urfolks kultur i Canada et av mange tema. Denne bloggen er basert på presentasjonen som ble holdt av forsker Dorothee Schreiber på TriArc prosjektet ved Senter for samiske studier, som handlet om hvorfor og hvordan urfolk i Canada protesterer mot lakseoppdrett. Oppdrett av atlanterhavslaks er en stor næring i British Columbia, Canadas vestligste provins. Urfolkene på kysten sier at hvis villaksen forsvinner, forsvinner også grunnlaget for deres eksistens som urfolk. De har også tatt kontakt med samer i Norge som kjemper samme kamp som dem, for å nå fram i det...

Les mer
  4806 Treff

Ærfugl-tradisjoner i Porsanger

Ea og ekallen er vel den nordnorske kystens favorittfugler, godt kjent og hjerte-nær hos alle kystens beboere. Man blir nesten mør i hjerterota når man om våren ser ærfuglene på fjorden. I slutten av april er ea feitest, for ho forbereder seg til egglegging og flere ukers ruging, uten mat. Derfor var det viktig at ho fikk matfred før ho går på reiret for å ruge. Ekallen holder et årvåkent blikk med omgivelsene og eventuelle fiender som for eksempel ørn, så ea skal få spise i fred for å fylle opp fettlagrene før ruginga tar til. I Porsanger var ea og ekallen fugler som vekket gode følelser hos folk flest. Det lå vår i lufta når ærfugl-flokkan begynte å komme inn i indre deler av fjorden. Og da fikk man snart var en kjærkommen avveksling til kobbekjøttet som nå var begynt å harskne i saltlak...

Les mer
  2297 Treff

Båtbygging i gang på Sjøsamisk kompetansesenter

På sentret i Billefjord har vi nå et båtbyggingprosjekt og et båtterminologiprosjekt i gang. Båtbygger Hans Oliver Hansen fra Goarahat begynte før påske å bygge spissbåter i garasjen her. Det har ikke vært aktivitet kontinuerlig, men det vil nok bli litt mer aktivitet når vi går mot varmere tider. Prosjektet skal blant annet gi materiale som skal kunne brukes i framtidige båtbyggerkurs. Vi skal også samle inn samisk terminologi som har med sjøbåtbygging å gjøre. Vi fotograferer de viktigste stadiene i byggingen. Alt inngår i å styrke lokal kunnskap om ting som står veldig sentralt i sjøsamisk kultur. Bygging av sjøbåter er et håndverk som har lange tradisjoner blant sjøsamene. Allerede i sagatiden var det kjent at båtene sjøsamene bygde var gode sjøbåter. Snorre forteller at da Sigurd Slem...

Les mer
  2641 Treff

Fjordfiske og forvaltning av kongekrabbe

Jeg bor i Bekkarfjord i Lebesby kommune. Jeg lever av jordbruk og fiske som mine forfedre har gjort her siden midten av 1800-tallet. Jeg er dermed femte generasjon her i Laksefjord som kombinerer jordbruk og fiske. Da jeg startet som melkeprodusent i 1985 var det ikke fisk å få her i Bekkarfjord. Fra tidligere tider var det en gottfiskfjord med gytebestand, men det ble ødelagt av rovfiske fra større båter som holdt til lenger ut på kysten. Etterhvert kom kongekrabben inn i fjordene fra øst. Dette fisket blåste nytt liv i småbygdene innerst i fjordene i Øst Finnmark. Så også i Bekkarfjord. Krabbefisket ble en kjærkommen ekstrainntekt til en beskjeden jordbruksinntekt. Heltidsfiskerne lenger ut på kysten ...

Les mer
  2968 Treff

Mitt liv som sjøsamisk ungdom

Aktiviteter gjennom fire årstider i Gåradak, Porsanger  VinterenEnda den dag i dag går jeg på ski, og det er min favorittsport. I min barndom gikk jeg spesielt masse på ski, og min far tok meg og mine søsken med mange forskjellige steder. Hver påske gikk vi på ski opp til Baiman hytta, og spiste pølser og drakk brus. Det var fint å gå opp til hytta, og der traff vi mange kjentfolk. (Bildet fra Gåradak/Goarahat): klikk for å se det i full størrelse). Det hendte flere ganger at vi gikk på ski helt fra Igeldas til Skaidivann. Det synes jeg var den fineste turen av dem alle, selv om det tok mange timer. Jeg husker spesielt snøen på trærne da vi gikk oppover. Det ble s&...

Les mer
  2142 Treff

Gamle sjøsamiske bilder forteller – om Nessebysamers utmarksbruk

To gamle bilder tatt av fotografen Hanna Resvoll Holmsen i 1909, viser en «hemmelig» sjøsamisk historie. Kanskje var ferskvannfiske en viktig ressurs for Nessebysamene i 1909, som i 2018? I dag, 17.01.2018, begynner høyesterettssaken mellom Nesseby bygdelag og Finnmarkseiendommen (FeFo). Utmarksdomstolen ga bygdefolket medhold, men hvordan vil Høyesterett vurdere muntlig tradisjonskunnskap, skriftlige kilder og også historiske bilder?Bilde 1: "Fra Jakobselvvidden paa Varangerhalvøen. Finner kjører fisk fra Ordovand til Næsseby 21 aug 1909." (Klikk på bildet for å se det i større format).     Bilde 2: "Sjølap ved sit telt ved Ordovand, Varangerhalvøen, hvor han fisker sjøørret og røyr. 24 aug. 1909."           Om fotografen Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943...

Les mer
  2852 Treff

Fiskerihavn i Smørfjord - på sakskartet eller ikke?

I Porsanger har det tidligere vært opp til fem fiskemottak. De fleste er jo borte i dag. Mottaket i Smørfjord ble etablert tidlig på 1960-tallet og er det eneste av mottakene som ble etablert i 60-70 årene som er i drift i dag. Man kan vel si at det har vært flinke drivere av anlegget, som greide å holde det gående i mange magre år på slutten av 1980-tallet. Mottaket I Smørfjord er det eneste anlegget i Porsanger som ble etablert i 60-70 årene som kjøper alle fiskeslag som det driftes etter i dag. Jeg vet jo at vi har krabbemottak andre steder i fjorden. Jeg er usikker på om deler av det politiske miljøet i Porsanger skjønner hvor viktig det er. I dag landes det hvitfisk og krabbe ved anlegget for mange ti-talls millioner kroner. I tillegg ønsker eierne av mottaket å bygge ny fabrikk. Alt ...

Les mer
  2327 Treff

Laksefjord

Fjordene i Finnmark har vært grunnlag for noe av det rikeste fisket i norsk historie. Nå er ødeleggelsene i gang, og verre skal det bli.Finnmarks fem fjorder, Alta, Porsanger, Laksefjord, Tana og Alta har vært sikring av folks livsgrunnlag i tusen år. I løpet av de siste 20 årene har fiskeriene gått dramatisk tilbake. Overfiske og endring av økologien svekker fiskebestandene. Da russeren Juri Orlov tidlig på 1960-tallet satte ut Kamchatka-krabbe på Kola-kysten, varte det ikke lenge før krabben krabbet vestover og inn finnmarksfjordene. Dette endret faunaen og svekket f.eks. tang- og tareveksten. Finnmarksfjordene har vært befolket både av nordmenn, samer og kvener (finske innvandrere). I kampen for...

Les mer
  4417 Treff

Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere

Hvor kan man finne samiske spesialord som har med seiling å gjøre, og fins det egentlig noe særlig om dette? Det er spørsmål som mange sikkert lurer på. Mye kunnskap er knyttet til båten, som levende tradisjon. Man har for eksempel med seg en mengde oppsamlet kunnskap om vær, vind og sjø når man er i båten. Sjøsamisk kompetansesenter vil med et båt-terminologiprosjekt bidra til at kunnskapen holdes levende, ved å samle kunnskap som ligger i ord og uttrykk. 

Dagens levende kunnskap er mye knyttet til motorbåter. Vi ønsker imidlertid også å dokumentere gammel seilingskunnskap, blant annet fordi det sjøsamiske ordforrådet historisk hørte til et miljø der seiling var sentralt. 

Les mer
  9059 Treff

Å kjøpe seg bør

I gamledaga, før tv`en, før radioen ja før telefonen hadde inntatt hjemmene, da folk samlas i husan for å fortelle historier og utveksle nyheter, var ungan ivrige tilhørere. De krøp sammen i krokan og satt der musestille og lyttet med øran på stilk, for det kunne jo hende at det vanket en historie som ikke helt var beregnet for barneører. Og en kveld forteller far en historie til meg, historien er som følger: Det var litt utpå høstparten, vi tre brødre hadde rodd fiske utpå Porsanger i noen uker. Vi var vel rundt 15 år. Det var lite fisk og dårlige priser, og været var heller ikke det beste, mye nordavind med regn, så fortjenesten ble deretter. Men så snudde vær...

Les mer
  3499 Treff

Porsangerfjordens venner – før og nå

Nylig ble det arrangert et folkemøte om Porsangerfjorden på Sjøsamisk kompetansesenter i Indre Billefjord. Initiativtaker var fisker Einar Olsen, og tema for møtet var lakseoppdrett, reketråling og aktivitetskravet for å få fiske krabbe. Han hadde invitert med Inge Arne Eriksen fra Sametinget, Svein Vegard Lyder fra Sværholt fiskarlag, ordfører Aina Borch i Porsanger kommune med flere.Det var konkrete saker som var utgangspunktet: Etablering av lakseoppdrett i Vedbotn i Porsangerfjorden tidligere i høst, Fiskeridirektoratets forslag om å åpne for prøvefiske med reketrål i Porsangerfjorden og Tanafjorden og forslaget om at aktivitetskravet for å få kongekrabbekvote skal økes fra 100 ...

Les mer
  2327 Treff

Apropos spissa

Mang en Porsangergutt har gjort sitt yrkesvalg ombord i spissa, og er blitt fisker. Det var ganske vanlig på tidlig 1950-tallet at ungguttan rodde fiske i lag med slektninger eller brødre. Hengte torsken på farens hjell til tørking, for sent på høsten kom det en litt større båt fra Honningsvåg for å kjøpe opp tørrfisk i fjorhollan rundt i Finnmark. Jeg tror oppkjøperen het Tokle. Stor var begeistringen rundt i støan og naustan når Tokle kom, for nå ble det peng i en slunken pung. Men stort sett ble fangsten levert hos de lokale fiskekjøperne, Kolvik, Børselv eller Sandvik. Det å få pengan rett i handa inspirerte til mer innsats. Her var spissa helt suveren som fiskebåt for ungguttan. Lett å ro, og kunne tåle opp mot 350–400 kg. Noen av spissene var også utrustet med et lite seil, kalt treh...

Les mer
  3113 Treff

Hva skjer langs kysten vår? (Del 3: Kysttorsk i fare)

Den norske kysttorskbestanden er i dag på et lavmål, og det er også torskefisket på fjordene. Kysttorsken er en svært viktig ressurs for Kyst-Norge. Det er kysttorsken som er hovedårsaken til at det bor folk i norske kyst- og fjordstrøk. Når det var uår og hungersnød i våre naboland Nord-Sverige og Nord-Finland hendte det ofte at folk fra disse traktene måtte ta seg over til norske fjorder for å overleve. Kysttorsken er rødlista. ICES har pålagt Norge å få bestanden av kysttorsk opp på et bærekraftig nivå. Om vi ikke klarer det, er «riset bak speilet» klart. Da vil all torsk som fiskes innfor 12-mila/grunnlinja, bli rødlistet. Dette vil ramme den minste kystflåten hardt, og blant annet de sjøsamiske områdene.   Kysttorsk, oppdrett og erfaringskunnskapKan oppdrett være en årsak til den...

Les mer
  3095 Treff

Den gode, gamle spissa

Sånn litt utpå senvinteren var det på tide å måke fram spissa fra sneskavlen, der den hadde ligget hvelvet og surret for at vinterstormene skulle la den ligge i ro. Men det skulle fortsatt ligge litt sne over hele båten for at vårsola ikke skulle ”rive” båtbordene, det vil si at bordene ikke skulle sprekke. Så i slutten av april skulle spissa snues. Nå skulle den skrapes, og eventuelle skader skulle fikses. Kanskje måtte stråkjølen (slitekjølen) skiftes, eller årene måtte skautes for å unngå at de skulle slites, men også for at det skulle være lettere å ro. Skautene skulle også holde årene i riktig helling slik at ro-karen ikke trengte å passe på årenes skråstilling. Var årene skauta slik at de skrådde for mye, ville de gå for dypt, og det ble tungt å ro. Like ille var det om skautene var ...

Les mer
  3139 Treff

Hva skjer langs kysten vår? (Del 2: Turistfiske)

Turistfiske er en næring som det skal satses på for fullt. Det er en av næringene som skal redde oss etter oljens fall ifølge våre folkevalgte. Men er turistfisket bærekraftig slik det drives i dag? Svaret mitt er nei. Turistfisket er i dag helt ute av kontroll. Det er en næring som nærmest støvsuger kysten og fjordene for lokale fiskebestander. Turistfiskere som blir tatt i grensekontroller og bøtelagt for overfisket er vel bare toppen av det berømte isfjellet. Det må da være en tankevekker at det er ved grensekontroller disse fiskerne blir kontrollert og eventuelt tatt for et ulovlig fiske. Da burde vel Fiskeridirektoratet ha en avdeling på riksgrensa. Turistfisket foregår stort sett på en tid av året da skreien har forlatt kysten vår og tar seg en ny runde ut i Barentshavet for å ete se...

Les mer
  27624 Treff

Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett)

Som 15-åring begynte jeg på fiske, og jeg er fisker fortsatt. Jeg har vært med på både havfiske og kystfiske, så jeg har vel vært med på det meste innen fiskeri. I 1980 kjøpte jeg en sjark og dreiv da med garn og juksa, det jeg vil kalle for et kyst- og fjordfiske. Men på 90-tallet så fiskerne som fisket på oppdrettsfjorder at gytemønstret til kysttorsken/fjordtorsken forandret seg. I 2008 begynte jeg derfor å «forske» på dette. Jeg begynte i mitt nærområde. Vi måtte kunne dokumentere det vi skulle henvise til. Jeg bestemte meg derfor for å finne to fiskemottak å hente fangstoppgaver fra, et område hvor det var oppdrett, og et område hvor det ikke var oppdrett. Og det måtte være to mottak som bare fikk fisk fra sine nærområder. Valget falt derfor på Badderen i Kvænangen og Sørkjosen i nabo...

Les mer
  2837 Treff

Pellets-sei i Altafjorden

Seien er på næringsvandring i fjordene fra først i mai til ut i desember/januar, når den er i en vekstfase, og berøres ikke på samme måte av lakseoppdrett med tap av gyteområder. Men vi har store kvalitetsutfordringer i perioder på grunn av mye laksefôr i seien. Dette synes spesielt å være et problem under høstfiske, og gjelder både farge, smak og unormal høy fettprosent i fisken og levra.I motsetning til torsken, liker seien oppdrettsfôret, og beiter rundt merdene. Fisken får høy fettprosent, noe som fører til spalting av fisken. Slik sei egner seg verken til saltfiskproduksjon eller henging tidlig på høsten. Tørket sei blir brun på skinnet og e...

Les mer
  7250 Treff

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Jeg har tidligere delt fiskeres observasjoner av at torsk endrer gyteadferd i fjorder med oppdrett. Da brukte jeg Altafjorden som eksempel. Et annet eksempel som viser oppdrettsnæringa sin store påvirkning på de vandrende torskestammene sin adferd i forbindelse med gytevandringen, er området Galtenfjorden med Dønnesfjorden nordøst av Sørvær. Dette fjordområdet var tradisjonelt en svært viktig gytefjord for kysttorsk og skrei på lik linje med Breivikfjorden (lille Lofoten), som ligger syd–sydvest av Sørvær. Ei tid etter at den første perioden med fiskeoppdrett opphørte med FOS-konkursen (FOS: Fiskeoppdretternes Salgslag A/L), tok fisket seg opp igjen og var på et normalt nivå no...

Les mer
  4291 Treff

Samiske/norske fjordfiskere underkjent – motarbeidet i 25 år

Hovedpoenget for meg er: Hva har nevnte grupper igjen etter 25 år med tallrike utredninger? Mye ord og lite handling, på tvers av internasjonale konvensjoner og norske lover. Jeg tar utgangspunkt i rapporten "samiske fiskerier mot år 2000" og beskriver hvordan det har gått med disse forslagene. Jeg tar også utgangspunkt i dagens status, som er beskrevet av blant andre Nils Samuelsen og Trond-Einar Karlsen. (Se innleggene "Den blå åkeren?!" og "Status og utfordringer i fjordfiske" på denne bloggen). Tiltak 1: Fordeling av ressursene Når det gjelder fordeling av ressurser mellom kyst- og havflåten, er lite endret. Torskekvotene har blitt fordoblet siden 1994, men dette har gitt seg lite utslag for fjordfiskernes del. Denne ressursen har gått dramatisk tilbake i en rekke fjorder. Seien e...

Les mer
  2830 Treff

Sel på samefolkets dag

Sjøsamisk kompetansesenter markerer i år samefolkets dag sammen med Anne Fenger Design og Blåmandag v/Kafé Blå i Lakselv med sel og sjøsamisk kultur som tema. Selen har vært en viktig ressurs i Porsanger og lignende fjordområder. Dette gjenspeiler seg i språket, i stedsnavn, i mat- og klestradisjoner og i lokal kunnskap om sel og dens plass i fjorden i lag med andre arter. For de som fortsatt jakter på sel og/eller spiser selkjøtt – eller kobbekjøtt – som er det mest brukte ordet lokalt (på norsk), er den fortsatt en ressurs. Men i løpet av de siste tiårene har den først og fremst betegnet som en plage. Det begynte med den såkalte selinvasjonen, eller kobbeårene som man også sier. Et stort antall grønlandssel som kom inn i fjorder i Finnmark – først i østfylket og siden blant annet i Porsa...

Les mer
  3170 Treff

Skavvelfrossen torsk

Vinterforsyning av torsk var viktig å få fisket opp før fjordtorsken seig ut fjorden, på dypere vann.Høst- og førjulsfiskeplassene utfor Jonsnes var lett tilgjengelig. En liten times roing for to mann var det lengste man trengte å ro. Men det kunne være strabasiøst nok om han stakk i med minusgrader ned mot 10 grader, og synnavinden prøvde å blåse frostrøyken ut fjorden. Det hendte at oljebuksa var frosset fast i tofta når karan stranda i fjæra på Jonsnes etter en lang dag på fjorden. Da var det godt å komme inn hvor mamma hadde god fyr i ovnen, og rykende varm og god kjøttsuppe hvilende i gryta på ovnskanten. Fisken måtte sløyes før den ble stivfrossen, så etter en kort pause med glovarm suppe og et par kaffekopper var det å komme seg i fjæra for å ta hand om dagens fangst, som ofte ...

Les mer
  3837 Treff

Norsk trøbbel i russiske laksemerder

Russerne påstår nå at infeksjon i laksemerder på Kola stammer fra Norge. Er fiskerimyndighetene parate til å ta konflikten? "Mulighetene innen marin sektor er gigantiske (...) Regjeringen skal bidra til å skape globale vinnere av havets ressurser". Statsministeren og fiskeriministeren slår sannelig på stortromma når de i Nordlys 3/10 forkynner det glade budskap om seksdoblig innen marin sektor fram mot 2050. Det er særlig innen lakseoppdrett at vi vil få denne veksten. Men veksten til nå har vært fulgt av diverse sykdommer, luseplage og rømming. Det står nå 400 millioner laks i norske merder. (Kilde: Havforskningsinstituttet).Kritikerne av norsk laksenæring er ikke blitt færre etter hvert som rapportene om problemene i næringa har strømmet på. Opp mot to millioner laks har årlig stukk...

Les mer
  3480 Treff

Status og utfordringer i fjordfiske

Status i dag og flere år bak i tid er at gytetorsken uteblir fra sine tradisjonelle gyteplasser inne på fjordene. Fra årtusenskiftet og frem til i dag er innsiget av torsk blitt stadig mindre. Sesongen som tidligere varte fra februar til mai er redusert til nesten ingen ting i dag. Utfordringa i næringa er å få gytetorsken til å søke tilbake til sine tradisjonelle gyteplasser igjen. Skjer ikke dette, er ”botn av sekken” borte. Når en ikke omsetter for minst 50 000 kr kommer det brev fra Fiskeridirektoratet med varsel om stryking fra fiskarmanntallet. Videre sier forskriftene at når en ikke lenger står oppført i fiskarmanntallet bortfaller ervervstillatelsen for båt (sletting av merkeregisteret). Da er du degradert til fritidsfisker og kan omsette 1200 kg sløyd torsk. For å kunne gjøre dett...

Les mer
  2408 Treff

Sesongmat i Porsanger

I Porsanger var vi velsignet med mye god mat fra naturens gavmilde spiskammer. Alt dette var tilgjengelig for de fleste, uten særlig mye anstrengelser. Mye av denne gode maten var sesongmat, og til forskjellige tider av året. Men selvfølgelig var det vår og sommer som naturen var rausest, da var det tendenser til overflod i perioder. Og det var om våren man var veldig sugen på fersk og god mat, etter en vinter med harsk eller saltet lammekjøtt, skavvelfrossen torsk med kobbespekk, sunt ja, men du verden så lei man var blitt dette etter måneder med den samme maten. Nå savnet man fersk «snadder»-kjøtt. Ut i mars begynte kobbejakta, og da vanket det fersk kraftig kobbekjøtt. Men kobbekjøttet kunne til tider skape magetrøbbel, hvilket medførte at man måtte parkere pisshestan ferdig ved ytterdø...

Les mer
  3295 Treff

Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel?

Som fisker er jeg opptatt av samspillet mellom oppdrett og villfisknæringen. I et tidligere innlegg på Meronbloggen nevnte jeg at dagens fjordfiske i Altafjorden er svært preget av store tap av fangstområder til fordel for oppdrettsnæringa, og at den aller minste fiskeflåten er fullstendig presset ut av fiske på grunn av mangel på lønnsomme fiskefelt til erstatning for de tapte områdene. Jeg viste også til at de vandrende torskestammene endrer adferd i oppdrettsområder. De gyter ikke mere på de fjordene det er oppdrettsvirksomhet, mens i fjorder som er uten fiskeoppdrett foregår gytinga som normalt. I dette innlegget skal jeg igjen komme inn på endret gyteadferd for torsk, og nå illustrere dette med kart. Vår påstand er at torsken på gytevandring registrerer at det er en altfor stor biomas...

Les mer
  3843 Treff

Eit hav av søppel

I Skulsfjord utafor Tromsø rek det kvart år i land store mengder søppel. Skuleelevar vart forbausa då dei tok til å rydda. 19. juli 2014 fortalde VG at skuleelevar hadde plukka opp 110 sekkar søppel frå stranda i Rekvika, Skulsfjord. Elevane lærte nok litt av kvart om korleis vi vaksne ter oss.  Direktoratet for Naturforvaltning og Klima (KLIF) har teke initiativ til oppsamling langs heile kysten. I 2013 samla 10 000 friviljuge inn 116 tonn søppel berre frå 300 km. strender. Så kan ein rekna ut kor mykje det ville bli om vi kunne ta opp alt, Noreg har ei kyststrekning på 90 000 km. Det meste av søpla som rek i land, vert ikkje oppdaga. Av alt kasta søppel på havet reknar ein med at 15 % driv i land, 15 % flyt rundt i havet og resten endar på havbotn.På ei av dei vakre strendene på Por...

Les mer
Tagger:
  3266 Treff

Eggeturer på 1950-tallet

17. mai var en obligatorisk eggeturdag. Det var bestemt tidlig på våren at da skulle vi ro med 17. mai-flagget i forstavnen. Tidligere år hadde vi alltid hatt flagget i akterstavnen, men i år skulle flagget festes i forstavnen, for akterut skulle det henge en Kjapp påhengsmotor. Vi var en fast guttegjeng på tre-fire i cirka samme alder som etter hvert hadde bedrevet dette i noen år, først med fedrene våre, og nå etter hvert bare vi guttan. Nå var vi ganske godt kjent i Porsangerfjords flotte skjærgård.Vi som «rodde» i lag måtte være ganske betrodd, siden vi fikk låne en så dyrebar gjenstand som en spissbåt var, og i år skulle vi også få låne en ny innkjøpt påhengsmotor. Det var veldig spesielt, for det var bare noen få som hadde et slikt teknisk vidunder i Porsanger. Det var en Kjapp 2,5 h...

Les mer
  3141 Treff

Kamp om kystarealene

Dersom oppdrettsnæringa får viljen sin, kan kystfiske være historie om kort tid. Må drastiske aksjoner til? 27. mai viste Nordnytt til nok en konflikt med lakseoppdrettsnæringa i søkelyset. En fritidsfisker fra Harstad, Rolf Solsvik, og en statsråd fra byen, Elisabeth Aspaker, ble intervjuet. Innslaget var et talende eksempel på motsetningene mellom næringa og kystfolket. Stadig minner stadsråden om økonomisk suksess; i 2013 eksporterte Norge for 42 mrd. kroner i laks og sjøørret og tallene peker mot himmelen.   Gjennombruddet for næringa kom på 1970-tallet. Mange så for seg gyldne tider, ikke minst i utsatte kyst- og fjordstrøk. Vi fikk lokale oppdrettsbaroner som forstod å vise fram velstanden. Med utgivelsen av Norges fiskeri- og kysthistorie i fjor fikk vi i bind V Norsk havbruksn...

Les mer
  2796 Treff

Kvann – “sjøsamenes lystemat”

Hartvig Johansens blogginnlegg "sommermølja og sløke" inspirerte meg til å finne ut mer om sløke. Jeg oppdaget da at ordene sløke og kvann brukes på litt forskjellige måter. Dette, og forskjellige benevnelser på norsk og samisk for disse to beslektede plantene (som ofte går under samme navn), skal jeg komme tilbake til i et seinere innlegg. Da skal jeg også komme nærmere inn på den allsidige bruken av disse plantene. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om kvann – og sløke – som matplante."Lystemat" og "nyttemat"“Kvann er også sjøsamenes lystemat”, skriver Anders Larsen (1950:19). Den dyppet de i tran når de spiste. Leem (1767:127) forklarer at samene skrelte det ytterste skallet av kvann og spiste den innerste delen, vanligvis rå. Enkelte ganger grillet de den på glør, andre ganger ...

Les mer
  6432 Treff

Sommermølja med sløke

Våren 1964 kjøpte jeg min første påhengsmotor. Det ble mange fine og lettvinte eggeturer den våren.  Så kom St. Hans og da pleide stabbseien å sige innover fjorden, så også dette året. Så en finværsdag litt etter St. Hans oppdaget mor stabbseivøa på Navlugrunnen og foreslår at nå slipper vi alt det vi holder på med og starter etter seivøa i håp om at vi får fersk sei. Det hadde smakt, og særlig om seien enda hadde lever som var noenlunde feit. Da hadde dagen vært fullkommen. Etter kort tid var vi klar, hoppet i spissa, dro i snora og vips der var vi midt i seistimen. Det tok ikke lang tid før vi hadde sei nok til en god mølje. Levra var feit og uten kveis. Da foreslår mor at nå i dette fine været tar vi en tur til Elle Biret skoarru på Mámmal for å hente sløke, eller sløk som vi sier....

Les mer
  4427 Treff

Den livgivende og herlige mølja

Det er julaften, den siste tygga med ribbe og sprøstekt svor svelges i lag med den siste akevittskvetten. Kniv og gaffel legges på tallerkenen, servietten legges ved siden av, så kommer desserten, og tankene om den livgivende og herlige mølja. Det er nå over en måned siden de siste solstrålene sveipet over landskapet, og det er en måned til de første solstrålene igjen skal sende sine velsignede stråler over det landskapet som vi setter sånn pris på. Kroppen er nå i ferd med å gå fri for D-vitaminer og livsviktige omegaer. Den har gått over på sparebluss, tankene kretser bare om den livgivende mølja. Hver nerve lengter etter de viktige D-vitaminene og omegaene som bare sola og mølja kan gi. Så endelig en dag i slutten av januar er den første garnbåten oppe med fersk torsk. Det har vært mølj...

Les mer
  3010 Treff

Nykokt flyndre og andre delikatesser

Som nevnt i mitt forrige innlegg på Meronbloggen forteller folk i Porsanger om store og rike flyndrefelt, men at flyndra har blitt borte av en eller annen grunn - i hvert fall i indre del av fjorden. I dette innlegget skal jeg komme nærmere inn på flyndra som matfisk. En av de mange i indre Porsanger som har fisket mye flyndre, mest til familiens hushold, forteller: ”Det var en veldig, veldig viktig fisk. For det første var den så god. Den var lett tilgjengelig. Og den hadde veldig god holdbarhet. Hvis du gadd så snikra du en kasse, og så kunne du ha kassen fortøyd utenfor fjærsteinene her. Og så kunne du hente fersk flyndre til alle døgnets tider.” En annen beboer i fjordens indre del forteller at ”satte du noen flyndregarn så var det bare å fære å hente flyndre og koke”, og at de røktet ...

Les mer
  3857 Treff

Fjordminner fra Suovdi i Porsanger

Min kjennskap til Porsangerfjorden, og særlig til Billefjord og omegn, går langt tilbake i tid, til den gang jeg som guttunge lærte å fiske hos min bestefar og mine onkler. Bestefar bodde i Suovdi, der han og hans familie livnærte seg av fiske og jordbruk, som de fleste andre på den tida (1960- og 70-tallet). I år med dårlig fiske var det mange som arbeidet i byggebransjen. Der kunne de være noen år, til fisket tok seg opp igjen. Da var de tilbake i fiskebåten. Men det var jo selvfølgelig kombinert med småbruk. På 1970-tallet var det fortsatt mange båter i Billefjord-området, ja helt opp til 50-fotinger. Mange båtnavn har satt seg i minnet. Det var ”Ragnar” (utenbygds eier, Jacob Gaare) og ”Vesthav” (42-43 fot, eier Edvin Nilsen). Så var det ”Enighet” (38-39 fot, eier John Sivertsen), ”Brø...

Les mer
  3423 Treff

Liten flyndre flat ...

"Liten flyndre flat nedpå bunnen satt, spiste middagsmat av sitt vesle fat. Så kom Øyvind hen, og han fisket den. Nå står bare fatet der igjen." Slik gikk det med flyndra i Gabriel Scott sin barnesang. I Porsangerfjorden er flyndrebestandene sterkt redusert, ifølge lokale observasjoner. Hva har skjedd med "liten flyndre flat" i Porsanger? Var det Øyvind, eller en annen fisker, som fikk den på kroken? Eller ble den kanskje mat for kongekrabben, som har holdt til i fjorden i 10-15 år? Eller ble den forgiftet eller kvalt av forurensing fra kloakk? Flyndra har vært viktig i Porsanger, først og fremst som matfisk i eget hushold, men også som handelsvare. Ikke rart at mange undrer seg over hva som har skjedd. Hypotesene er mange og spørsmålene likeså. På 1...

Les mer
  5365 Treff

Fjordlandskapets stedsnavn og fiskegrunner

Fjordlandskapet strekker seg fra vidda og ut i havet og har et utrolig mangfold av levemåter, sedvaner og kulturuttrykk. Folks avhengighet av naturressursene til livsopphold, inntekt og som kulturgrunnlag har gitt et spesielt forhold mellom mennesket og naturen. Dette forholdet er en av grunnsteinene for hvorfor det bor folk her, og de fornybare ressursene er fortsatt helt grunnleggende for lokalsamfunnene. Folk har en historie i dette landskapet. Denne historien ønsker Sjøsamisk kompetansesenter å bidra til blir fortalt. Helt siden starten av senteret for 10 år siden har vi arbeidet med stedsnavn i Porsanger. Senere har kunnskap om utnytting av naturressursene blitt en viktig del av virksomheten. Samspillet mennesker imellom og mellom landskap og mennesker former en særegen kultur, som i ...

Les mer
  3977 Treff

Endringer i fjordkunnskap i Nord-Troms

Våren 2013 gjennomførte Senter for nordlige folk i Kåfjord et prosjekt om tradisjonell kunnskap i Nord-Troms. Árbediehtu-prosjektet ved Samisk høgskole var initiativtaker og finansierte prosjektet. Fjordene i Nord-Troms utgjør sentrale ressursområder for sjøsamer og andre bosatt langs fjordene. Det er kjent at det i flere tiår har vært endringer i den tradisjonelle bruken av fjordene. Målet med prosjektet var å finne ut hvordan det står til med det vi kalte 'fjordkunnskap', samt bruk og videreføring av denne kunnskapen til nye generasjoner. Vi ønsket også å gjøre en mindre kartlegging av observerte økologiske forandringer i fjordene. Prosjektet var av begrenset omfang. Undersøkelsene ble gjort i to utvalgte sidefjorder i Nord-Troms, Oksfjord i Nordreisa og Badderen i Kvænangen. Kunnskapsin...

Les mer
  3301 Treff

Kobbejakt i Indre Porsanger på 1950-tallet - del 2

Etterarbeid og bruk av kobben: Kobben ble plassert på en der tilegnet slaktebenk, i dette tilfelle en skikjelke som fort ble omgjort til en alle tiders flå- og slaktebenk i passe høyde. Først skulle skinn og spekk flåes av i ett, så ble spekket flådd av skinnet. Den beste delen av spekket, dvs. den midt oppå ryggen, ca. 30 cm brei fra loffan og bakover, ble tatt ekstra godt hånd om. Det skulle jaktlaget ha, for dette var tett, traust eller fast i konsistens og mer velsmakende enn det øvrige spekket. Resten kunne deles med naboer og gamle jaktkompiser. Skinnet skulle flåes absolutt fritt for spekk for at skinnet ikke skulle harskne og gulne, deretter spiles eller saltes, alt etter hva det skulle brukes til. Skinnet kunne saltes i en trebutt og selges til Rieber i Tromsø, eller spiles på en ...

Les mer
  4143 Treff

Kobbejakt i Indre Porsanger på 1950-tallet - del I

Min far var en ivrig jeger og også en god skytter. Han hadde fått en gammel «Krag Jørgen» 1901-modell som hadde vært nedgravd under hele krigen, men som ble gravd opp etter frigjøringen og satt i god stand. Blant annet skiftet han løp og loddet på ei sølvplate bak på skuret da han syntes den var for grov. I sølvplata laget han et nytt skur med en god kvass kniv. Det nye skuret ble mye finere enn det originale. For å få et mer presist sikte, filte han tilsvarende på begge sider av kornet framme på løpet. Etter en slik liten endring av siktene ble våpenet det rene skarpskyttergevær, men det krevde skarpt syn og et godt lys. Etter en del blinkskyting og justeringer av siktene ble våpenet godkjent når han traff fyrstikkeska på 150 meter hold, det var det geværet bar uten å justere siktet. Var ...

Les mer
  4178 Treff

Den blå åkeren?!

Dette innlegget er ment som en betraktning over temaet fiske sett fra en fjordfiskers øyne. Min karriere som fisker begynte sommeren 1978, og jeg har vært mer eller mindre kontinuerlig i yrket siden da. Har både erfaring fra trål/frysetrål, not, snurrevad og tradisjonelt kyst- og fjordfiske med passive redskaper på båt under 15 m. Vi skal ikke stikke under stolen at utøvelse av yrkesfiske påvirker både fiskebestander og ellers det marine miljø i våre kyst- og havområder. Spesielt gjelder det den store kystflåten og havfiskeflåten som fisker med aktive redskaper. Derfor er innføringa av fjordlinjene som et vern av lokale stedegne bestander mot for hård beskatning fra den delen av kystflåten som driver med aktive redskaper kjærkommet. Dette vernet vil også styrke rekrutteringa til de vandren...

Les mer
  4507 Treff

Kunnskap for framtidas sjøskap i Porsanger

Porsangerfjorden har på få år utviklet seg til å bli et laboratorium for forskning på fjordøkologi. Like viktig som å forske, er imidlertid å vite hva som er kunnskapsbehovet for framtida. Hva trenger vi å vite for å kunne få torsken tilbake til fjordene, hvor er det forskningsinnsatsen nå trengs mest? Her må det til ikke bare forskning, men også politiske prioriteringer og kunnskap om sosio-økologiske forhold. Skal vi som forskere nå fokusere på å dokumentere endringene som skjer, eller skal vi rette innsatsen mot forskning på hvordan kongekrabben kan begrenses eller forvaltes som ressurs og hva denne kan komme til å bety for lokalbefolkninga i framtida? Fjordforskning gjennom 20 årI Porsanger kom Havforskningsinstituttet tidlig i dialog med prosjektet «Porsangerfjorden tilbake til livet»...

Les mer
  4215 Treff

La oss dele fjordkunnskap!

Sjøsamisk kompetansesenter ble offisielt åpnet for 10 år siden i Indre Billefjord i Porsanger. Senterets formål er å fremme kunnskap om den sjøsamiske befolkningen og de utfordringer den står overfor i dagens samfunn, og man har helt siden oppstarten arbeidet med å dokumentere befolkningens utnytting av landskapet både på land og på sjø. Som det også heter på senterets nettside Mearrasapmi.no: "Tradisjonelt er bosetningen basert på naturressursene som det materielle og kulturelle grunnlaget. De rike ressursene i fjordene og landet rundt fjordene var selve hjørnesteinen og ga et rikt og mangfoldig livsgrunnlag. Til dette levesettet ble det en kultur som er basert på en flere tusen &arin...

Les mer
  3713 Treff

Fiskevann i Porsanger

Kultivering av fiskevann Mange fiskevann har blitt kultivert og et av disse er dette vannet i Rochi i Porsanger. Her har forsvaret hatt kultiveringskurs for soldatene og disse kursene har gått i regi av voksenopplæringen på GP. Kurset starter med teori om kultivering av fiskevann og fortsetter med praktiske oppgaver. Etter endt kurs har fiskevannet fått en bedre og sunnere fiskestamme, noe som også kommer lokalbefolkningen til gode.   Bruksendringer i innsjøer Endring i bruken av våre fiskebestander er en viktig årsak til kvalitetsforringelse i mange innsjøer og tjern. Opphør av næringsfiske har ført til at kvaliteten på fiskebestandene i mange større innsjøer har blitt dårligere, men trolig har også feil beskatning hatt stor betydning. Stor fisk er ofte svært fangbare på moderne garn...

Les mer
Tagger:
  3891 Treff

Oppstartsinformasjon om Meronbloggen

Velkommen til Merons blogg Denne bloggen er etablert 10.09.13. Selve fundamentet i bloggen er en kraftig motor med et hav av muligheter. For å ta det enkleste først er det selvsagt muligheter for å legge inn tekst og bilder. Videoer kan også legges inn, men vi ønsker i første rekke at disse legges på f.eks YouYube og linkes videre til bloggen. Årsaken er at videoer gjerne fyller mye diskplass.Bloggen er også lesbar på mobiltelefoner og lesebrett. Noen av denne bloggens muligheter: Du kan skrive blogginnlegget nå og poste senere.Legg raskt og enkelt inn bilder og videoerGeolocations kan legges på kartKan redigeres når som helstKan postes på Facebook eller Twitter  Søkbare tagsLesere kan abonnere eller bruke RSS God fornøyelse! HilsenSuperadministrator Bjørn

Tagger:
  2786 Treff

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
59 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
5 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
17 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Samisk språk
Samisk språk
6 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Andreas Jensen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
02. juni 2022
Innlegget er skrevet med oppriktig innlevelse og en facinerende fugle- og naturglede. Det føltes som...
Besøkende - Asfrid Karlsen Tjelden, for meg, vårens fineste symbol
30. april 2022
Tjelden fortjener vår hyllesten Hartvig har skrevet.

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)