Krigshistorie

• Nordkapp

Krigen og evakueringen

Under krigen var det Tyskere stasjonert i Repvåg og på Porsangnes. Det var rasjoneringskort og mangel på varer i butikkene i Honningsvåg og på Repvåg

Ingrid Persen forteller : Vi hadde mye kjøtt og Honningsvåginger kom til oss for å kjøpe. Alle butikker var tomme. Under krigen var det kortmerker så man kunne få kjøpe smør. Mamma kinnet smør selv og samlet opp sine merker, slik at naboer kunne få hennes merke, noen ganger fikk de en hel kasse margarin for merkene.

Tyskerne hadde en ordning hvor man skulle telle sauer og kyr, hvorfor vet jeg ikke. Mamma og pappa slaktet ned kyr og hengte ikke dette kjøttet langs husveggene som de brukte, men gjemte det i "skårra" i Vedbotten. Det ble gjemt for Tyskerne. Kjøttet som hang i skårra ble ikke så godt fordi det ikke var nok trekk der.

Ellen Sivertsen : Tyskerne kom ofte hjem til oss, de var jo pene gutter og jeg fulgte dem overalt der de gikk. Vi hadde en gammel lofttrappe og dit brukte de å klatre og jeg etter, og de keik under sengene og overalt for å leite etter Russere og se om vi hadde gjemt noen der hos oss.

Ingrid Persen : Så ble det evakuering og folk rømte i berghuler og jordhuler, Enda kan jeg se de stedene vi oppholdt oss, det er bare stygge minner fra den tid. De siste krigsdagene ble min søster Anne-marie syk. Hun var nygift med Ole Gabrielsen og de bodde i en gamme på Jørgen jorda. Gammen var fint panelt innvendig. Krigen tok slutt og alle legene var rømt sørover, så vi fikk ikke legehjelp til henne. Hun døde der i gammen og vi vasket henne der, kledte på henne og Ivar Utsi laga trækiste og vi sang inne i gammen og gråt. Vi gravla henne ved elvekanten ved Strandelva, før vi rømte opp til Stranddalen der hadde pappa og Peder grovve to jordgammer i "mielli" , elveleie. Der inne var det høy og ris på gulvene og senna gress. Pappa stakk kyrne i båsen hjemme samme dag som vi dro og der ble de brent når Tyskerne tente på . pappa tok med kjøreoksen da vi gikk opp Stranddalen. Oksen stakk han da vi kom frem og mamma kokte kjøtt i en stor gryte i hula.

En morgen sist i November så vi Tyskerne komme opp dalen, men så gikk de bak en homp og vi la i vei mot fjellet. Alle spang for livet. Så oppdaget Tyskerne oss og ropte med full hals og holdt revolver mot oss, hevet den opp mot himmelen og ropte "Hålai, tilbake til Troms". Så da snudde vi, noen gråt. Så gav de oss 5 min og vi skynte oss å gjøre oss ferdig. Det  kom en hær med soldater fra fjellet, dalen var sort av soldater, de hadde hentet Peder og Lars som var oppe på Stranna fjellet for å jakte på ryper og fiske på isen. Så tok de hele skokken, alle familene, det var 5 familier. Nede i Strandbukta ventet flere Tyske destroyere og de kjørte oss ut dit med posebåter. Vi ble fanget og ført med båt til sør Norge i Romsdal, der var vi over et år.