Landskap

Bruk av landskap etterlater seg ofte spor. Slike spor som formidles i denne seksjonen, strekker seg i tid fra steinalderen og fram til i dag. Formidlingen er basert både på kulturminneregistreringer og annen forskningsbasert kunnskap og lokal/tradisjonell kunnskap.

Stedsnavn er også en form for spor i landskap. Navn med særlig klar forankring til historiske landskap er med her, men de fleste stedsnavna er å finne i en egen seksjon.

Pr. i dag har landskapsseksjonen kun materiale fra Porsanger.



En konvensjon om landskap


Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft i 2004. Den skal fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, samt organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Partslandene (deriblant Norge) er opptatt av ”å skape en bærekraftig utvikling basert på en harmonisk balanse mellom sosiale, økonomiske og miljømessige behov”. Den omfatter både landarealer, vassdrag og fjord-, kyst- og havområder.

Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap. Den legger stor vekt på landskapets betydning for identitet, kultur og livskvalitet.



Landskapets betydning

Utdrag fra den norske regjeringens presentasjon av den europeiske landskapskonvensjonen:

"Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske."

  

Vi har 35 gjester og ingen medlemmer på besøk.