Lokal økologisk kunnskap om fjorder

Fjordfiskere har beskrevet sine observasjoner overfor fiskerimyndighetene i hvert fall siden slutten av 1800-tallet, men særlig etter at presset mot fiskeressursene i fjordene tiltok i takt med effektivisering og oppbygging av stor fangstkapasitet innen norsk fiskerinæring etter annen verdenskrig. Det var imidlertid vanskelig å få gehør for lokal kunnskap. 

Internasjonal og nasjonal rettsutvikling siden 1990-tallet har imidlertid styrket kravet om bruk av slik kunnskap i forvaltning i vesentlig grad. Blant annet har konvensjonen om biologisk mangfold en egen artikkel om tradisjonell kunnskap, og naturmangfoldloven har en egen bestemmelse om erfaringsbasert kunnskap, som nevnt i presentasjonen av lokal økologisk kunnskap (LØK) generelt.

Formidlingen av lokal (økologisk) kunnskap om fjorder på dette nettstedet bygger i hovedsak på intervjumateriale fra forskjellige prosjekter. Et sentralt tema i mange intervju med fiskere og andre lokale brukere av fjorder har vært økologiske forandringer, noe som gjenspeiler seg i presentasjonene av den lokale kunnskapen om fiskeslag og andre arter i fjordene. Vi viser også til forskningsbasert og andre former for kunnskap, i den grad vi har det tilgjengelig.

Sammendrag av intervjumateriale eller utdrag fra intervju presenteres gjennom fem hovedtema for hver fjord: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, fiske og annen bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. Som bakgrunn for intervjuene har vi lagt inn en del generell informasjon og kunnskap om fjorder.

Kunnskapen er kartfestet når sted er oppgitt. Kart brukes også til å synliggjøre lokale utsagn om en fjord, siden disse er uttrykk for lokalt fiske eller annen lokal bruk. Bilder og videoer brukes når man har det tilgjengelig.

I en utviklingsfase har vi startet med Porsangerfjorden, Tanafjorden og Revsbotn i Finnmark. 


LØK om fjorder - eksempel på innhold


Lokal økologisk kunnskap (LØK) om en fjord kan være kunnskap om

1) Kategorier for klassifisering av fjordens arter (fiskearter, krabber, sel osv.)
2) Arter og artenes tilholdssteder, vandringer, atferd og samvirkning med andre arter, samt kunnskap om vær og klima (økosystemkunnskap)
3) Bruken av fjorden i fortid og nåtid (for eksempel fiske i fjorden med ulike redskaper)
4) Forvaltning av fjorden

Kunnskapen er etablert gjennom observasjoner og bruk av fjorden, og er stort sett en form for muntlig kunnskap. Men den er også uttrykt skriftlig blant annet i henvendelser fra lokale fiskarlag og andre organisasjoner, og den finnes i skriftlig form i ulike former for intervjumateriale.


Noen forskersynspunkt


Mange forskere har anbefalt innsamling og bruk av fiskeres kunnskap både i fiskerivitenskap og forvaltning. I en studie fra Finnmark konkluderte Anita Maurstad og Jan Sundet (1998) med at fiskernes kunnskaper om lokale gyteplasser bidrar til økt kunnskap om kystnære ressurser. Gjennom intervju med lokale fiskere fikk de fram det de beskriver som ”et nyansert og detaljert bilde av hvor og når fisken yter”, til forskjell fra vitenskapelig kunnskap om lokale gyteplasser som de beskriver som ”sparsom”.

Maurstad og Sundet anser fiskerkunnskapen som et viktig bidrag til den generelle biologiske kunnskapen om norsk kysttorsk, og mener at slik kunnskap bør brukes i forvaltningen av torsk. Les mer om LØK i forskning og forvaltning.

Vi har 99 gjester og ingen medlemmer på besøk.